Slavehandelen på Indiahavet er den slavehandel som siden oldtiden pågikk i triangelrn på Indiahavet fra Østafrika til Madagaskar, Den arabiske halvøy, India og Java. Den er belagt fra oldtiden til langt inn på 1900-tallet.
Den kanskje mest velkjente er slavehandelen i Zanzibar, som pågikk fra 700-tallet frem til 1900-tallet. Slaver ble da transportert fra Østafrika, særlig fra Swahilikysten, via Zanzibar til Den arabiske halvøy, Persiagolfen og Iran.[1] Slavehandel på Indiahavet er belagt fra i det minste 2500 f.Kr., og Babylon, oldtidens Egypt, antikkens grekere og Romerriket handlet alle med slaver på Indiahavet.[2]
Slavehandelen vokste på 500-tallet, nær Det bysantinske rike og sassanidenes Persia, og gjorde slavehandelen til en betydelig næringsvei.[2]
Tidlig i middelalderen spredte religionen islam seg langs handelsrutene til og fra den muslimske verden. Kjøpmenn langs handelsrutene ble motivert til å konvertere til islam for handelens skyld; det var økonomisk fordelaktig med gode kontakter til muslimske kolleger, kunder og myndigheter, fremfor med ikkemuslimske kjøpmenn. På 700-tallet fikk muslimske kjøpmenn kontroll over Swahilikystens handelsveier og skipsleder, og i samarbeid med lokale konverterte muslimske kjøpmenn blomstret den opp en massiv slavehandel med ikkemuslimske afrikanere. Særlig bantuer (av araberne kalt zanja) ble tatt til fange fra inne i landet i det som senere ble Kenya, Mozambique, Malawi og Tanzania, og ført til kysten, hvorfra de ble eksportert over Indiahavet til Den arabiske halvøy.[3]
På 1000-tallet var sultanatet Kilwa blitt et stort sentrum for den islamske handel med gull og slaver.[4] Det er blitt anslått at muslimske slavehandlere eksporterte et antall på ca 1000 afrikanske slaver årlig mellom 800 og 1700, et antall som steg til 4000 på 1700-tallet, og 3700 i årene mellom 1800 og 1870.
Mellom 1692 og 1856 var Zanzibar en del av Oman, og slavehandelen på Indiahavet fra Østafrika til Midtøsten gikk deretter i fast rute fra Swahilikysten via Zanzibar tll Oman på den arabiske halvøy og derfra videre til Persia, Arabia og øvrige Midtøsten. Det såkalte omanske rike varte til 1856, og hadde delene Oman og sultanatet Zanzibar. Britene motarbeidet denne slavehandelen etter 1807, og fremtvang en viss begrensning av den ved Moresby Treaty i 1822. Zanzibar fortsatte offisielt å eksportere slaver til Oman frem til 1876, da Zanzibar ble tvunget til å forby slavehandelen i en avtale med britene.
Slaveruten til Midtøsten så etter avløst av slavehandelen på Rødehavet, men en illegal slavehandel fortsatte imidlertid fra Østafrika til Den arabiske halvøy til innpå 1900-tallet.
Etter 1867 førte omanske slavehandlere ofte franske flagg på sine slavedhows når de transporterte slaver fra Østafrika så langt sør som Mocambique til Arabia og Persiagulfen, noe franskmennene tolererte frem til 1905, da Hague International Tribunal tvang dem til inngripen; en mer småskala smugling av slaver fortsatte imidlertid denne ruten frem til at slavemarkedene på den arabiske halvøy stengte i 1960-årene.[5]
Det forekom en eksport av slaver fra østre Afrika til europeiske kolonier i India og Asia mellom 1500-talet og det tidlige 1800-tall. Det var fremst en import til Portugisisk India, Nederlandsk Ostindien, og til de franske koloniene Réunion og Mauritius. Antallet var betydelig lavere enn den transatlantiske slavehandelen, men oppnådde likevel et høyt antall i 1700-årene.
Portugal eksporterte slaver fra Portugisisk Østafrika (Mocambique) til Portugisisk India og Ceylon. Indiske og kinesiske slavehandlere eksporterte omlag 250.000 slaver til Nederlandsk Ostindien på 1600- og 1700-tallet.[6] Denne handelen synes imidlertid å ha vært uregelmessig og relativt beskjeden.
Et større antall slaver enn tidligere ble eksportert til de franske plantasjeekoloniene i Indiahavet, på Réunion, Mauritius og Seychellene på 1700-tallet. På 1700-tallet blr slavene eksportert til de franske øyene særlig fra Madagaskar, som i sin tur eksporterte både sine egne innfødte som slaver, og slaver fra Afrika.[7] De franske øyene importerte også afrikanske slaver fra den arabiske slavehandelen på Swahilikysten, særlig mot slutten av 1700-tallet.
Storbritannia forbød slavehandelen i 1807, og da britene deretter erobret franske kolonier i Indiahavet, ble den lovlige slavehandelen der avsluttet.