Sluttspill i NFL

Sluttspill i NFL
IdrettAmerikansk fotball
Stiftet1933
Antall lag14
Regjerende mesterPhiladelphia Eagles
(5. tittel)
Flest titlerGreen Bay Packers
(13. titler)[A]
TV-partner(e)CBS
Fox
NBC
ABC/ESPN/ESPN2
NFL Network
Strømming
Peacock
ESPN+
Amazon Prime Video
NFL+
NFL Sunday Ticket
Amerikansk fotball NFL-sluttspillet i 2024–25

Sluttspillet i National Football League (NFL) består av en utslagsturnering avholdt etter seriespillet for å avgjøre ligamesteren. Syv lag fra hver av ligaens conferencer kvalifiserer seg til sluttspillet. Om nødvendig har ligaen regler for tiebreakere. Turneringen avsluttes med Super Bowl: ligaens tittelkamp hvor ett lag fra hver conference møtes for å avgjøre mesteren. Blant de store profesjonelle idrettsligaene i USA er NFLs sluttspill det eldste som har brukt et utslagsformat i alle rundene.

NFL introduserte en form for sluttspill først i 1933 med NFL Championship Game, men kvalifisering for tittelkampen i de tidlige årene var basert kun på resultat i seriespillet. Fra 1933 til 1966 bestod sluttspillet vanligvis av kun tittelkampen, hvor vinnerne av ligaens to divisjoner møttes (ligaen avholdte tidvis én sluttspillkamp dersom lag lå likt etter seriespillet). Etter 1967 ble sluttspillet utvidet til at fire lag kvalifiserte seg for turneringen. Da ligaen ble slått sammen med American Football League (AFL) i 1970 ble sluttspillet utvidet til åtte lag. Det ble videre utvidet til ti lag i 1978, 12 i 1990 og 14 i 2020.

Format

[rediger | rediger kilde]
Kalender for NFLs sluttspill
Sesong 2023–24 2024–25 2025–26 2026–27
(Fremtidig)
Wildcardrunden 13–15 jan. 11–13 jan. 10–12 jan. 16–18 jan.
Divisjonsrunden 20–21 jan. 18–19 jan. 17–18 jan. 23–24 jan.
Conferencerunden 28 26 25 31
Super Bowl LVIII
11 		LIX
9 		LX
8 		LXI
14

National Football League med ligaens 32 lag er delt inn i to conferencer, American Football Conference (AFC) og National Football Conference (NFC). Siden 2002 har hver av conferencene hatt 16 lag og vært videre delt inn i fire divisjoner med fire lag i hver. Per 2025 fungerer kvalifisering til sluttspillet som følger:[2]

  • De fire divisjonsvinnerne fra hver conference (laget i hver divisjon med best sesongresultat) blir tildelt seeds 1 til 4 basert på antall seiere og nederlag.
  • Tre wildcards blir valgt fra hver conference (lagene med best sesongresultat av gjenværende lag) og blir tildelt seeds 5, 6 og 7.

Dersom lag har likt sesongresultat blir seedingen avgjort basert på NFLs tiebreaker-regler.[3]

Navnene på de to første rundene av sluttspillet stammer fra formatet som først ble tatt i bruk i 1978, da ligaen la til ett andre wildcardlag i hver conference. Første runde av sluttspillet har fått navnet wildcardrunden. I denne runden tar divisjonsvinnerne med andre seed imot wildcardlaget med syvende seed, divisjonsvinnerne med tredje seed tar imot sjette seed, og fjerde seed tar imot femte seed. Der er ingen restriksjoner som hindrer lag i samme divisjon fra å møtes i noen av rundene. Divisjonsvinneren med best resultat fra hver conference får en friuke og går automatisk til andre runde, divisjonsrunden, hvor de tar imot laget med lavest seed fra første runde mens de to andre vinnerne i wildcardrunden møter hverandre, hvor laget med høyest seed spiller på hjemmebane.[4] De to lagene som overlever divisjonsrunden i hver conference møter hverandre deretter i enten AFC eller NFC Conference Championship-kampene, hvor høyeste seed spiller på hjemmebane. Vinnerne av disse kampene går videre til å møte hverandre i Super Bowl, som arrangeres i et forhåndsbestemt nøytralt stadion.

New York Giants og New York Jets har delt stadion siden 1984 (Giants Stadium fra 1984 til 2009 og MetLife Stadium siden 2010). Hvis lagene skal spille sluttspillkamp samme helg må de derfor spille på forskjellige dager, inkludert i Conference-runden hvor begge kampene vanligvis er lagt til samme dag. Den eneste gangen en slik konflikt har oppstått var i wildcarduken i 1985, da kun 10 lag kvalifiserte seg til sluttspillet og der kun var to wildcardkamper. Istedenfor å spille begge wildcardkampene samme dag, som var tilfellet da dette systemet ble brukt fra 1978 til 1989, spilte Jets sin hjemmekamp lørdag 28. desember og Giants sin hjemmekamp søndag 29. desember. En slik konflikt kan også oppstå for Los Angeles Chargers og Los Angeles Rams, som begynte å dele SoFi Stadium i 2020.

#3 Seed hjemme #4 Seed hjemme
6 Wildcard #2
3 Divisjonsvinner #3
5 Wildcard #1
Høyeste seeds stadion
#2 Seed hjemme 4 Divisjonsvinner #4
AFC
7 Wildcard #3 Laveste seed
Nest høyeste seeds stadion
2 Divisjonsvinner #2 1 Beste resultat i NFC
AFC Championship
#4 Seed hjemme Nest laveste seed
Nest høyeste seed
5 Wildcard #1
Divisjonsrunden Høyeste seeds stadion
4 Divisjonsvinner #4
Wildcardrunden
Lavere seed
#3 Seed hjemme Høyeste seeds stadion Høyere seed
Super Bowl
6 Wildcard #2
3 Divisjonsvinner #3
Laveste seed
Høyeste seeds stadion
#2 Seed hjemme 1 Beste resultat i AFC
Se Re-seeding under
7 Wildcard #3 Lavere seed
Nest høyeste seeds stadion
2 Divisjonsvinner #2 Høyere seed
NFC Championship
#2 Seed hjemme Nest laveste seed
Nest høyeste seed
7 Wildcard #3
2 Divisjonsvinner #2
  • Re-seeding: Hjemmelag avgjøres av seed, ikke posisjon i tablået. NFL bruker ikke et fastsatt tablåsystem. Resultatet av kampene i wildcardrunden avgjør kampene i Divisjonsrunden, hvor lavest seed i hver conference spiller borte mot første seed, og laget med nest lavest seed spiller borte mot nest høyeste seed.

Tiebreakere

[rediger | rediger kilde]

Det er ikke sjeldent at flere lag avslutter sesongen med samme sesongresultat, og det ble derfor nødvendig for ligaen å legge ned regler for tiebreakere for å avgjøre hvilke lag som kvalifiseres til sluttspillet, eller for å avgjøre hvilke lag som får hvilke seeds. Reglene under tas i bruk i rekkefølgen som er vist helt til et lag vinner en tiebreaker. Uavgjort innad divisjoner blir først brutt opp slik at kun de høyest rangerte lagene i hver divisjon er gjenværende før man bruker tiebreakere mellom lag i forskjellige divisjoner, men det må påpekes at for lag som ikke er divisjonsvinnere er rangering innad divisjonen ikke en tiebreaker. Om et lag på andreplass i sin divisjon har samme sesongresultat som lag som endte sesongen som nummer tre eller fire i andre divisjoner, vil lagenes sesongresultat sammenlignes uten å se på plassering innad divisjonene.

Dersom tre eller fire lag i én divisjon ligger delt for divisjonstittelen og/eller andreplass, og dersom etter man etter tiebreakere innad divisjonene sitter igjen med tre eller flere lag i forskjellige divisjoner med samme resultat, så gjentar man rutinene for tiebreaker så snart ett eller flere lag blir kvalifisert eller eliminert. Dersom flere plasser i sluttspillet står for spill brukes reglene frem til ett lag blir kvalifisert eller diskvalifisert, før prosessen begynner på ny for gjenværende lag. Til slutt blir seeds ikke endret uavhengig av lagenes resultater i wildcard- eller divisjonsrunden. Det vil si at et lag med høyere seed spiller på hjemmebane i neste runde uavhengig av om det andre laget, med lavere seed, hadde bedre resultater mot laget med høyere seed i seriespillet.

Reglene har blitt endret gjennom årene, og ble sist endret i 2002 for å tilpasses ligaens omorganisering til åtte divisjoner med fire lag; resultat mot felles motstandere og de fleste andre kriteriene som involverer seiere og tap ble flyttet høyere opp på listen, og kriterier som involverte samlede statistikker som poeng for og mot ble flyttet til bunnen.[3][5]

De nåværende reglene er som følger, og dersom det fremdeles står likt etter prosessen avgjøres det hele med et myntkast:[3]

Tiebreaker i divisjon Tiebreaker i conference
  1. Kamper mot hverandre (best resultat i kamper mellom lagene).
  2. Best seierprosent i kamper mot divisjonsmotstandere.
  3. Best seierprosent i felles kamper (kamper mot samme motstandere).
  4. Best seierprosent i kamper mot conferencemotstandere.
  5. Strength of victory (den kombinerte seierprosenten for alle lagene gjeldende lag har vunnet mot).
  6. Strength of schedule (den kombinerte seierprosenten for alle lagene gjeldende lag har spilt mot).
  7. Best kombinert rangering blant lag i conference i poeng scoret og poeng tillatt.
  8. Best kombinert rangering blant alle lag i poeng scoret og poeng tillatt.
  9. Høyest netto poengsum i felles kamper.
  10. Høyest netto poengsum i alle kamper.
  11. Flest netto touchdowns i alle kamper.
  1. Bruk tiebreakere for divisjoner for å eliminere alle utenom den høyest rangerte klubben i hver divisjon før skritt 2.
  2. Kamper mot hverandre, dersom mulig. (Dersom tre eller flere lag er involvert brukes dette kun dersom ett lag slo alle de andre eller om ett lag tapte mot alle de andre.)
  3. Best seierprosent i kamper mot conferencemotstandere.
  4. Best seierprosent i felles kamper, minimum fire.
  5. Strength of victory (den kombinerte seierprosenten for alle lagene gjeldende lag har vunnet mot).
  6. Strength of schedule (den kombinerte seierprosenten for alle lagene gjeldende lag har spilt mot).
  7. Best kombinert rangering blant lag i conference i poeng scoret og poeng tillatt.
  8. Best kombinert rangering blant alle lag i poeng scoret og poeng tillatt.
  9. Høyest netto poengsum i kamper mot conferencemotstandere.
  10. Høyest netto poengsum i alle kamper.
  11. Flest netto touchdowns i alle kamper.
  12. Myntkast

Overtidsregler

[rediger | rediger kilde]
Se også: Overtid (sport)

NFL introduserte overtid for tiebreakerkamper i divisjoner i 1940 og for tittelkamper i 1946. Den første sluttspillkampen med disse reglene var NFL Championship Game 1958 mellom Baltimore Colts og New York Giants (kampen fikk senere kallenavnet «Greatest Game Ever Played»), som ble avgjort med et 1-yard løp for en touchdown av Colts' fullback Alam Ameche, åtte minutter og femten sekunder på overtid.[6][7] Under det originale formatet var overtid basert på sudden death hvor det første laget som scoret ble erklært vinneren.

I mars 2010 endret NFL reglene for overtid i sluttspillet,[8] en endring som ble introdusert i seriespillet i mars 2012.[9] Dersom et lag scorer en touchdown, eller om forsvaret scorer en safety på (motstanderlagets) første drive blir det laget erklært vinner. Dersom de scorer et field goal på første drive må de derimot sparke ballen til motstanderlaget, som da får en sjanse til å score. Om stillingen igjen er uavgjort etter det drivet går kampen over til sudden death og det neste laget som scorer vinner. Dette formatet ville fortsatt i videre ekstraomganger til en vinner er erklært.

Reglene for overtid ble igjen endret i mars 2022,[10] som også ble inkludert i seriespillet i april 2025.[11] Under de nye reglene får begge lag mulighet til å score uavhengig av om det første laget scorer en touchdown.

Dobbel overtid

[rediger | rediger kilde]

Ettersom at kamper i sluttspillet ikke kan ende uavgjort, i motsetning til kamper i sesongoppkjøringen eller seriespillet, blir det spilt ekstra runder med overtid dersom nødvendig. Regler om kampklokken gjelder som om kampen hadde begynt på nytt. Dersom den første perioden med overtid ender uavgjort bytter lagene side før andre periode. Dersom en kamp fremdeles er uavgjort med to minutter igjen av andre overtidsperiode kommer en 2-minute warning (men ikke i første overtidsperiode). Dersom det fremdeles er uavgjort etter andre overtidsperiode starter tredje periode med et avspark.[12] Selv om en kamp i teorien kunne vart for alltid, eller var i flere overtidsperioder som flere kamper i National Hockey Leagues sluttspill har gjort, har ingen sluttspillkamper i NFL gått forbi to overtidsperioder. Den lengste kampen varte i 82 minutter og 40 sekunder: Miami Dolphins' kicker Garo Yepremian scoret et 37-yard field goal 7:40 inn i andre overtidsperiode for en 27–24 seier over Kansas City Chiefs i en divisjonskamp den 25. desember 1971.[13][14][15]

Sluttspillkamper som gikk til minst to overtidsperioder[16]
Lengde Dato Bortelag Stilling Hjemmelag Siste scoring
82:40 25. desember 1971 Miami Dolphins 27–24 Kansas City Chiefs Garo Yepremian 37-yard field goal
77:54† 23. desember 1962 Dallas Texans 20–17 Houston Oilers Tommy Brooker 25-yard field goal
77:02 3. januar 1987 New York Jets 20–23 Cleveland Browns Mark Moseley 27-yard field goal
76:42 12. januar 2013 Baltimore Ravens 38–35 Denver Broncos Justin Tucker 47-yard field goal
75:43 24. desember 1977 Oakland Raiders 37–31 Baltimore Colts Dave Casper 10-yard touchdownpasning fra Ken Stabler
75:10 10. januar 2004 Carolina Panthers 29–23 St. Louis Rams Steve Smith 69-yard touchdownpasning fra Jake Delhomme
† AFL-kamp fra før sammenslåingen av AFL og NFL.

Sluttspill og tittelkamper

[rediger | rediger kilde]

Måten NFL har utpekt ligamesteren har endret seg over tid.

Tidlige år

[rediger | rediger kilde]

Fra ligaen ble stiftet i 1920 og frem til 1932 planla ligaen ikke tittelkamper. Fra 1920 til 1923 ble tittelen gitt til laget basert på en avstemning mellom lageiere under det årlige eiermøtet. Fra 1924 til 1932 fikk laget med best seierprosent tittelen (dette var de facto standarden eierne hadde brukt i avstemningene). Ettersom at hvert lag spilte et forskjellig antall kamper var det ikke nok å bare telle antall seiere og antall nederlag. I tillegg ble kamper som endte uavgjort ikke inkludert når man skulle finne seierprosenten (med moderne regler telles en uavgjort som en halv seier og et halvt nederlag). Der var en tiebreaker basert på kamper mellom gjeldende lag: for lag som møttes to ganger og hadde hver sin seier var det laget som vant det andre møtet som ble utpekt til mester (dette ble brukt for å avgjøre ligamesteren i 1921).[17]

Sluttspillkampen i 1932

[rediger | rediger kilde]

I 1932 delte Chicago Bears (6–1–6) og Portsmouth Spartans (6–1–4) førsteplass med en identisk seierprosent på .857. Samme år hadde Green Bay Packers (10–3–1) flere seiere, men lavere seierprosent (.769) ifølge regnemåten ligaen brukte da, som ignorerte kamper som endte uavgjort. Det var derfor nødvendig med en ekstra kamp for å avgjøre ligamesteren. Det ble enighet om at kampen skulle spilles i Wrigley Field i Chicago, men dårlig vintervær og frykten for lave tilskuertall førte til at kampen ble flyttet innendørs, til Chicago Stadium. Kampen ble spilt under tilpassede regler på banen som kun var 80 yards, og Bears tok seieren 9–0.[18] Etter kampen hadde Bears en høyere seierprosent (.875) og vant dermed tittelen. Med nederlaget hadde Spartans en seierprosent på .750, som førte til at de falt til tredjeplass bak Packers. Selv om det ikke er en klar konsensus om hvorvidt kampen var en ekte "tittel"-kamp (eller i det hele tatt en sluttspillkamp), vakte kampen ekstra oppsikt og førte til introduksjonen av det offisielle NFL Championship Game i 1933.[18]

Før Super Bowl

[rediger | rediger kilde]

Som et resultat av interessen for tittelkampen og et ønske om en mer rettferdig måte å avgjøre ligamesteren ble ligaen delt opp i to conferencer i 1933. Vinnerne fra hver conference (laget på førsteplass i hver conference) møttes i NFL Championship Game etter sesongen. Der fantes ikke et system for tiebreakere; dersom det var uavgjort mellom lag ved sesongslutt arrangerte ligaen en sluttspillkamp, noe som skjedde i 1941, 1943, 1947, med to kamper i 1950 og en kamp hver i 1952, 1957, 1958 og 1965. Ettersom stadion og dato for tittelkampen ofte ikke var kjent før den siste kampen i sesongen kunne disse sluttspillene til tider ende opp med å utsette sesongslutten med en uke.

Noen mente at luttspillsystemet som ble brukt fra 1933 til 1966 var urettferdig da det flere ganger førte til at de to lagene med best sesongresultat ikke møttes i tittelkampen, da det var kun det beste laget i hver conference som gikk videre. I fire sesonger mellom 1950 og 1966 (1951, 1956, 1960 og 1963) nådde ikke laget med nest best sesongresultat ikke sluttspillet, mens laget med best resultat i den andre conferencen, men tredje best i ligaen, gikk videre til tittelkampen.

I 1967 utvidet NFL til 16 kamper og delte dermed de to conferencene videre inn i to divisjoner med fire lag i hver divisjon. De fire divisjonsvinnerne gikk videre til sluttspillet og et system for tiebreakere ble introdusert. Første runde av sluttspillet avgjorde hvilket lag som vant sin conference og gikk videre til NFL Championship Game, som ble spilt uken etter. 1967 var dermed den første sesongen hvor det var en planlagt sluttspillturnering for å avgjøre hvilke lag som skulle spille om tittelen.[19]

I løpet av de tre årene ligaen brukte dette systemet (1967 til 1969) ble tiebreaker-systemet brukt én gang. I 1967 avsluttet Los Angeles Rams og Baltimore Colts seriespillet 11–1–2 i Coastal Division. Colts var ubeseiret før sesongens siste kamp, men tapte mot Rams. Selv om Colts hadde delt best seierprosent i NFL det året klarte de ikke å nå sluttspillet, mens tre andre lag med dårligere sesongresultat vant sine divisjoner. Dette spilte en rolle i avgjørelsen om å introdusere et wildcardlag i sluttspillturneringen etter sammenslåingen av AFL og NFL i 1970.

På 1960-tallet ble en tredje sluttspillkamp spilt i Miami under tittelen Playoff Bowl. Kampen ble spilt tidlig i januar mellom 1960 og 1969. Selv om de ble sett på som offisielle sluttspillkamper da de ble arrangert beskriver NFL de ti kampene (og statistikker fra dem) som vennskapskamper.[20]

Sluttspill i AFL og AAFC

[rediger | rediger kilde]

I sesongene mellom 1960 og 1968 brukte AFL et format med to divisjoner for å avgjøre ligamesterne. De hadde ikke et system for tiebreakere, så da lag delte førsteplassen i Eastern Division i 1963 og i Western Division i 1968 måtte ligaen bruke sluttspillkamper for å avgjøre laget som skulle representere divisjonene i tittelkampen.

I 1969-sesongen, den siste før sammenslåingen med NFL, introduserte AFL en første runde hvor divisjonsvinnerne spilte mot laget på andreplass i den andre divisjonen. Vinnerne av disse kampene møttes i AFL Championship Game.[19] I det eneste året med dette formatet var det Kansas City Chiefs, som kom på andreplass i Western Division, som vant ligatittelen. Chiefs gikk videre til å vinne Super Bowl IV samme sesong, og ble dermed det første laget til å vinne et Super Bowl uten å vinne sin egen divisjon.[21]

I løpet av ligaens korte levetid brukte AAFC, som ble slått sammen med NFL før 1950-sesongen, et identisk sluttspillsystem som NFL mellom 1946 og 1948. I 1949 (ligaens siste år) slo AAFC sammen de to conferencene da ett lag ble nedlagt og brukte et sluttspillsystem med fire lag. I 1948 gikk San Francisco 49ers glipp av sluttspillet til tross for et sesongresultat på 12–2 da Cleveland Browns, som var i samme conference, avsluttet sesongen 14–0; Browns vant tittelkampen mot Buffalo Bills som vant sin conference med et sesongresultat på 7–7.

Super Bowl og sammenslåingen

[rediger | rediger kilde]

Super Bowl begynte som en tittelkamp mellom vinnerlaget i AFL og i NFL, og ble først foreslått av Lamar Hunt, eieren av Kansas City Chiefs. Situasjonen oppstod som et resultat av det økte presset den nye ligaen la på NFL, og AFLs suksess førte eventuelt til en sammenslåing av de to ligaene.

Fra 1966-sesongen til 1969-sesongen (Super Bowls I–IV) var det vinnerlaget fra AFL som møtte vinnerlaget i NFL. Siden 1970-sesongen har kampen vært mellom vinnerlaget i National Football Conference (NFC) og vinnerlaget i American Football Conference (AFC).

Da ligaene ble slått sammen i 1970 ble det nye NFL (med 26 lag) organisert i to conferencer med tre divisjoner hver. Fra 1970-sesongen til 1977-sesongen ble fire lag fra hver conference kvalifisert til sluttspillet. Disse inkluderte de tre divisjonsvinnerne og et fjerde wildcardlag.[22]

Til å begynne med ble hjemmelaget i sluttspillene avgjort med en årlig rotasjon.[23][24] Fra 1970 til 1974 roterte divisjonsrunden mellom hvilke to av de tre divisjonsvinnerne som fikk spille på hjemmebane, og wildcardlagene og deres motstandere i divisjonsrunden måtte spille borte. Fra 1970 av bestod divisjonsrunden av at vinnerne i AFC Central og NFC West måtte spille bortekamper. I 1971 roterte det til at vinnerne i AFC East og NFC East måtte spille på bortebane. I divisjonsrunde i 1972 var det vinnerne i AFC West og NFC Central som spilte borte, og i 1973 begynte rotasjonen på ny.

Dette systemet førte til noe urettferdighet, som for eksempel:

  • I 1971 møttes de to lagene med best resultat i hver conference i divisjonsrunden, og wildcardlagene hadde bedre sesongresultater enn divisjonsvinnerne de møtte.
  • I 1972 måtte Dolphins, som var ubeseiret, spille borte mot Pittsburgh Steelers, som avsluttet seriespillet 11–3, i Three Rivers Stadium i AFC Championship Game.[25]
  • I 1973 måtte Bengals (10–4) spille borte mot Dolphins (12–2) i divisjonsrunden, mens Raiders (9–4–1) spilte hjemme mot wildcardlaget Steelers.
  • I 1973 avsluttet Cowboys sesongen 10–4, men spilte hjemme mot to lag som avsluttet sesongen 12–2 i Los Angeles Rams og Minnesota.
  • I 1974 måtte Dolphins (11–3) spille borte mot Raiders (12–2) i divisjonsrunden, mens Steelers (10–3–1) spilte hjemme mot wildcardlaget Bills.
  • I 1974 spilte Vikings hjemme mot Rams i NFC Championship selv om begge lagene avsluttet seriespillet 10–4 og Los Angeles slo Minnesota i seriespillet.

Ligaen introduserte ikke seeding for sluttspillet før i 1975, hvor de gjenværende lagene med høyest seed spilte hjemme i hver runde. Divisjonsvinneren med høyest seed spilte dermed hjemme mot et wildcardlag, og de to gjenværende divisjonsvinnerne spilte på laget med høyest seeds stadion, som førte til at divisjonsvinneren med de svakeste resultatene i seriespillet måtte starte sluttspillet på bortebane. To lag fra samme divisjon kunne derimot ikke møtes før conference-kampen.[26] Det kunne derfor hende at divisjonsrunden endte opp med å være kamper mellom første og tredje seed og mellom andre og fjerde seed.

Utvidelse

[rediger | rediger kilde]

Etter at seriespillet ble utvidet fra 14 til 16 kamper i 1978 la ligaen til et ekstra wildcardlag i hver conference. Disse to spilte kamp uken før divisjonsvinnerne. Vinneren av denne kampen spilte divisjonsvinnerne med høyest seed, et system som ble brukt fra 1970 til 1977. Ligaen fortsatte å hindre divisjonslag i å møtes i divisjonsrunden, men tillot det i wildcardrunden.[27][28][29] Dette formatet med ti lag ble brukt ut 1989-sesongen.[22] Oakland Raiders ble det første wildcardlaget til å vinne et Super Bowl etter 1980-sesongen.[30]

I 1982-sesongen, som ble forkortet på grunn av en spillerstreik, ble det kun spilt ni kamper i seriespillet og ligaen tok i bruk et modifisert sluttspillformat. Divisjonskamper ble ignorert (i noen tilfeller ble de to kampene mellom divisjonslag droppet på grunn av spillerstreiken, men alle divisjonene endte uansett opp med å sende minst ett lag til sluttspillet) og de åtte beste lagene i hvert conference (basert på kampresultater) gikk videre til sluttspillet. Dette ble dermed det første året hvor et lag med et negativt sesongresultat nådde sluttspillet: Cleveland Browns (4–5) og Detroit Lions (4–5).[31]

Mellom 1978 og 1989 hendte det flere ganger at de to wildcardkampene måtte spilles på forskjellige dager, hvor de vanligvis begge skulle spilles på søndagen. I 1983 og 1988 ble kampene spilt lørdag og mandag da søndagen var første juledag, og NFL hadde aktivt unngått å spille kamper på den dagen. I 1984 ble begge kampene spilt i tidssonen Pacific Time og måtte derfor spilles på lørdag og søndag på grunn av tidsforskjellene. I 1985 spilte både New York Giants og Jets hjemme i wildcardkampene. Ettersom at de hadde delt stadion siden 1984 måtte kampene spilles på forskjellige dager.

I 1990-sesongen ble det innført et tredje wildcardlag i hver conference, som utvidet sluttspillet til tolv lag. Divisjonsvinneren med lavest seed måtte dermed spille i wildcardrunden som hjemmelag. I tillegg ble restriksjonene som hindret divisjonslag å møtes i divisjonsrunden fjernet.[32][33][34][35]

2001 ble det første året hvor en sluttspillkamp ble spilt i beste sendetid.[36]

Formatet som ble innført i 1990 fortsatte å være i bruk frem til ligaen i 2002 ble utvidet og omorganisert til åtte divisjoner. I dette formatet, som var i bruk frem til 2019-sesongen, var det de fire divisjonsvinnerne og de to wildcardlagene i hver conference som ble seedet fra 1 til 6, hvor de to lagene med høyest seed gikk direke il divisjonsrunden og de høyeste seedet i hver runde spilte hjemme mo de laveste seedet.[22]

En begrensning i sluttspillformatet med 12 lag var at divisjonsvinnerne, inkludert lag med negativt kampresultat i seriespillet, kunne ende opp med å spille en sluttspillkamp mot et wildcardlag som hadde bedre resultat i seriespillet. Fordelen med hjemmebane garanterer derimot ikke suksess; i NFL-sluttspillet i 2015–16 vant alle bortelagene sine kamper i sluttspillet for første gang i NFLs historie.[37] Ut 2019 forble eierne i NFL allikevel bestemt på at alle divisjonsvinnerne burde få spille på hjemmebane i sluttspillet, uavhengig av sesongresultat.[38][39]

I 2006 ble det lagt frem ønsker om å utvide sluttspillet til 14 lag. Forkjemperne for dette viste til muligheten for økte inntekter med to ekstra sluttspillkamper. De påpekte også at sluttspillsystemet med 12 lager ble introdusert da ligaen fremdeles hadde 28 lag, fire færre enn etter utvidelsen i 2002. Motstanderne mente at en utvidelse ville føre til at mindre gode lag kunne komme inn i sluttspillet. De viste også til sluttspillene i NBA og NHl hvor over halvparten av lagene blir kvalifisert til sluttspillet, og hvor dette har resultert i et mindre fokus på seriespillet.[40][41] I oktober 2013 annonserte NFLs kommissær Roger Goodell planer om å utforske forslaget om et sluttspill med 14 lag hvor den økte inntekten fra to ekstra sluttspillkamper skulle brukes for å argumentere for å forkorte sesongoppkjøringen.[42] Forslaget ble liggende frem til desember 2014, da ingen av lagene i NFC South klarte å avslutte sesongen med en seierprosent over .500; Goodell sa at ligaen skulle stemme over forslaget under eiermøtet i mars 2015. Innen februar 2015 rapporterte Washington Post derimot at støtte for forslaget blant ligaens lageiere hadde svunnet, og at det var motvilje i ligaens administrasjon om å gjøre noen endringer før etter 2015-sesongen.[43] Innen 2017 hadde interesse for forslaget forsvunnet helt.[44]

Ligaen endte opp med å implementere et sluttspillformat med 14 lag i 2020, da de introduserte et tredje wildcardlag i hver conference og endret det slik at kun laget med første seed i sin conference fikk stå over wildcardrunden.[45][46]

Turer til sluttspillet

[rediger | rediger kilde]

Oppdatert etter seriespillet 2024 (inkludert turer til NFL-sluttspillet i 2024–25).

Turer til sluttspillet av aktive lag

[rediger | rediger kilde]
Lag Turer[47]
Green Bay Packers 37
Dallas Cowboys 36
Pittsburgh Steelers 35
Cleveland / St. Louis / Los Angeles Rams 33
New York Giants 33
Minnesota Vikings 32
Philadelphia Eagles 31
Baltimore / Indianapolis Colts 30
San Francisco 49ers 29[B]
Boston / New England Patriots 28[C]
Chicago Bears 27[D]
Kansas City Chiefs 27[C]
Cleveland Browns 26[B][E]
Boston / Washington Redskins / Football Team / Commanders 26
Houston Oilers / Tennessee Titans 25[C]
Miami Dolphins 25
Buffalo Bills 24[C]
Denver Broncos 23
Oakland / Los Angeles / Las Vegas Raiders 23[C]
San Diego / Los Angeles Chargers 21[C]
Seattle Seahawks 20
Detroit Lions 20[D]
Baltimore Ravens 16[E]
Cincinnati Bengals 16
Tampa Bay Buccaneers 15
New Orleans Saints 14
Atlanta Falcons 14
New York Jets 14[C]
Chicago / St. Louis / Arizona Cardinals 11
Carolina Panthers 8
Houston Texans 8
Jacksonville Jaguars 8
  1. ^ Stammer fra da NFLs sluttspill først ble arrangert i 1933. Green Bay Packers har ni titler før Super Bowl-æraen og fire Super Bowl-titler siden.[1]
  2. ^ a b NFL anerkjenner ikke ikke lagets sluttspillkamper og -resultater fra 1946 til 1949 da de spilte i All-America Football Conference.
  3. ^ a b c d e f g Inkluderer turer til sluttspillet i American Football League. Per betingelsene i sammenslåingen av AFL og NFL blir AFLs historikk, resultater og statistikker inkludert i NFL.
  4. ^ a b Inkluderer ikke NFL Playoff Game 1932 da ligaen ser på det som en ekstra seriekamp.[48]
  5. ^ a b Baltimore Ravens var originalt Cleveland Browns som flyttet til Baltimore i 1996. På grunn av en avtalen med byen Cleveland måtte Browns' farger, navn og historikk forbli i Cleveland for et eventuelt nytt Cleveland Browns, mens spillere, ansatte og trenere ble med på flyttingen til Baltimore. Ravens anses derfor som stiftet i 1996 mens det nåværende Cleveland Browns ble med i NFL i 1950, var inaktive fra 1996 til 1998, og begynte å spille igjen i 1999.

Aktive sluttspillrekker

[rediger | rediger kilde]
  • Fet kursiv inkludert lengste rekke indikerer at rekken også er lagets lengste rekke for sesonger med tur til sluttspillet.

Oppdatert etter seriespillet 2024.

Aktive sluttspillrekker
Sesonger 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025
10 Kansas City Chiefs – lagrekord
6 Buffalo Bills – lagrekord (tangert)
5 Tampa Bay Buccaneers – lagrekord
4 Philadelphia Eagles
3 Baltimore Ravens
2 Detroit Lions
2 Pittsburgh Steelers
2 Houston Texans
2 Los Angeles Rams
2 Green Bay Packers
1 Minnesota
1 Washington
1 LA Chargers
1 Denver
Sesonger 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025

Etter divisjon

[rediger | rediger kilde]
2024-sesongen
Divisjon AFC Sesonger NFC Sesonger
East Buffalo Bills 6 Philadelphia Eagles
Washington Commanders		 4
1
North Baltimore Ravens
Pittsburgh Steelers		 3
2		 Detroit Lions
Green Bay Packers
Minnesota Vikings		 2
2
1
South Houston Texans 2 Tampa Bay Buccaneers 5
West Kansas City Chiefs
Los Angeles Chargers
Denver Broncos		 10
1
1		 Los Angeles Rams 2

Tidligere merkbare sesongrekker

[rediger | rediger kilde]

Aktive sesongrekker i tabellen under er indikert med fet skrift. Kun den lengste sesongrekken for hvert lag er oppført. Merk at seriespillet økte fra 14 til 16 kamper i 1978 og igjen til 17 i 2021, og at lagene kun spilte ni seriekamper i 1982.

Alle sesongrekkene kan verifiseres via lagenes artikler på Pro-Football-Reference.com.[49]

Flest turer til sluttspillet på rad

[rediger | rediger kilde]

Kursiv indikerer aktive sluttspillrekker per 2024-sesongen.

Antall år Lag
11 Patriots
10 Chiefs
9 Cowboys · Colts
8 49ers · Packers · Rams · Steelers
7 Oilers (Titans)
6 Bills · Browns · Raiders · Vikings
5 Dolphins (x3) · Seahawks (x2) · Bears · Bengals · Broncos · Eagles · Ravens · Buccaneers
4 Chargers · Giants · Jaguars · Redskins (Commanders) · Saints
3 Lions (x2) · Falcons · Panthers
2 Jets (x5) · Cardinals (x4) · Texans (x3)
Lagenes lengste sluttspillrekker
1940-årene 1950-årene 1960-årene 1970-årene 1980-årene 1990-årene
5 6 7 8 9 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 0 1 2 3 4 5
Chi. Cards 2 Detroit Lions 3 NY Jets 2 St. L. Cards 2 NY Jets 2 NY Jets 2 Buffalo Bills 6
Cleveland Browns 6 Washington Commanders 4 Dallas Cowboys 9 Houston Oilers 7
Pittsburgh Steelers 8
Los Angeles Rams 8 San Francisco 49ers 8
Las Vegas Raiders 6
Minnesota Vikings 6 S. D. Chargers 4 colspan=1 Chicago Bears 5 Detroit Lions 3
Miami Dolphins 5 Miami Dolphins 5
Fet skrift og lyseblå indikerer aktive sesongrekker
Lagenes lengste sluttspillrekker
1990-årene 2000-årene 2010-årene 2020-årene
6 7 8 9 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 0 1 2 3 4 5
Indianapolis Colts 9 Cincinnati Bengals 5
Jacksonville Jaguars 4 Philadelphia Eagles 5 New York Giants 4 Green Bay Packers 8
Tampa Bay Bucs 4 New England Patriots 11 Tampa Bay Bucs 4
San Diego Chargers 4 Kansas City Chiefs 9
Miami Dolphins 5 Baltimore Ravens 5 Carolina Panthers 3
NY Jets 2 NY Jets 2 Denver Broncos 5
Arizona Cards 2 Atlanta Falcons 3 Arizona Cards 2
Seattle Seahawks 5 Seattle Seahawks 5 New Orleans Saints 4
Houston Texans 2 Houston Texans 2 Houston Texans 2

Flest sesonger på rad med en seier i sluttspillet

[rediger | rediger kilde]
Antall år Lag
8 Patriots
7 Chiefs
6 Cowboys
5 Eagles · Packers · Raiders · Ravens · Seahawks · Bills
4 Steelers · Vikings
3 49ers (x 4) · Chargers · Dolphins (x 2) · Giants · Rams · Washington
2 Bears (x 2) · Bengals · Broncos (x 2) · Browns (x 3) · Buccaneers · Cardinals · Colts (x 4) · Falcons · Jaguars · Jets · Lions · Panthers · Saints · Texans (x 2) · Titans (Oilers) (x 4)
Lagenes lengste sesongrekker med en seier i sluttspillet (min. 2 sesonger)
1940-årene 1950-årene 1960-årene 1970-årene
0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9
Chicago Bears 2 Detroit Lions 2 Cleveland Browns 2 Baltimore Colts 2 Houston Oilers 2 Cleveland Browns 2 Baltimore Colts 2 Oakland Raiders 5 Houston Oilers 2
Miami Dolphins 3 Los Angeles Rams 3
Lagenes lengste sesongrekker med en seier i sluttspillet (min. 2 sesonger)
1980-årene 1990-årene 2000-årene
0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 0 1 2 3 4
San Diego Chargers 3 Chicago Bears 2 Denver Broncos 2 San Francisco 49ers 3 Dallas Cowboys 6 Minnesota Vikings 4 Indianapolis Colts 2
New York Giants 3 Houston Oilers 2 Buffalo Bills 4 Pittsburgh Steelers 4 Jacksonville Jaguars 2 Philadelphia Eagles 5
Cleveland Browns 2 Washington Commanders 3 Green Bay Packers 5 Miami Dolphins 3 Tennessee Titans 2
San Francisco 49ers 3 San Francisco 49ers 3
Denver Broncos 2
Fet skrift og lyseblå indikerer aktive sesongrekker
Lagenes lengste sesongrekker med en seier i sluttspillet (min. 2 sesonger)
2000-årene 2010-årene 2020-årene
8 9 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 0 1 2 3 4 5
Baltimore Ravens 5 Indianapolis Colts 2 Tampa Bay Buccaneers 2
New York Jets 2 San Francisco 49ers 3 Carolina Panthers 2 Atlanta Falcons 2 Kansas City Chiefs 6
Seattle Seahawks 5 New Orleans Saints 2
Seattle Seahawks 5 New Orleans Saints 2 Buffalo Bills 4
Houston Texans 2

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «NFL Champions 1920-2018». ProFootballHOF.com (på engelsk). Besøkt 5. oktober 2021. 
  2. ^ Coleman, Madeline (9. januar 2021). «What to Know About the NFL's New Expanded Postseason Format». SI (på engelsk). Besøkt 25. april 2025. 
  3. ^ a b c «NFL Playoff Procedures and Tiebreakers». Yahoo! Sports (på engelsk). 31. desember 2006. Arkivert fra originalen 1. januar 2010. Besøkt 21. februar 2007. 
  4. ^ Heyen, Billy (16. januar 2021). «NFL playoff bracket, explained: How byes, seeding will work in expanded 2021 format». Sporting News (på engelsk). Besøkt 5. oktober 2021. 
  5. ^ «NFL Tiebreaking Procedures» (på engelsk). 9. desember 2006. Arkivert fra originalen 30. desember 2008. Besøkt 5. oktober 2021. 
  6. ^ «Colts win 23-17 in overtime». Milwaukee Sentinel. 29. desember 1958. s. 4, del 2. 
  7. ^ Maule, Tex (5. januar 1959). «The best football game ever played». Sports Illustrated (på engelsk). s. 8. Besøkt 5. oktober 2021. 
  8. ^ Clayton, John; Mortensen, Chris (23. mars 2010). «Rules proposal passes on 28-4 vote». ESPN.com (på engelsk). Besøkt 30. mars 2022. 
  9. ^ Davenport, Gary (28. mars 2012). «NFL Introduces New Regular Season Overtime Rule Changes in 2012». BleacherReport.com (på engelsk). Besøkt 30. mars 2022. 
  10. ^ Seifert, Kevin (29. mars 2022). «Both teams assured of a possession in playoff rules change». ESPN.com (på engelsk). Besøkt 30. mars 2022. 
  11. ^ Seifert, Kevin (1. april 2025). «NFL owners approve kickoff, replay assist, OT rule changes». ESPN.com (på engelsk). Besøkt 25. april 2025. 
  12. ^ «2011 Official Rules and Case Book of the National Football League Rule 16, Section 1, Article 4, Paragraph d.» (PDF) (på engelsk). National Football League. Arkivert fra originalen (PDF) 3. desember 2019. Besøkt 5. oktober 2021. 
  13. ^ Banks, Don (22. desember 2011). «Remembering the Christmas gift that was The Longest Game Ever». SI.com (på engelsk). Besøkt 5. oktober 2021. 
  14. ^ «Field goal gives Miami overtime win». Lewiston Morning Tribune (på engelsk). Idaho. 26. desember 1971. s. 19. Besøkt 5. oktober 2021. 
  15. ^ Underwood, John (3. januar 1972). «Up, up up and away!». Sports Illustrated (på engelsk). s. 12. Besøkt 5. oktober 2021. 
  16. ^ «NFL Record and Fact Book – Overtime Games» (PDF) (på engelsk). NFL. Arkivert fra originalen (PDF) 21. oktober 2012. Besøkt 5. oktober 2021. 
  17. ^ 2006 NFL Record and Fact Book (på engelsk). 25. juli 2006. s. 410. ISBN 1-933405-32-5. Besøkt 5. oktober 2021. 
  18. ^ a b Hickock, Ralph (19. november 2004). «The 1932 NFL Championship Game». HickokSports.com (på engelsk). Arkivert fra originalen 30. oktober 2002. Besøkt 5. oktober 2021. 
  19. ^ a b Hickock, Ralph. «NFL Playoff and Championship History». HickokSports.com (på engelsk). Arkivert fra originalen 25. januar 2013. Besøkt 5. oktober 2021. 
  20. ^ «The Playoff Bowl (Bert Bell Benefit Bowl)» (på engelsk). Arkivert fra originalen 15. april 2007. Besøkt 5. oktober 2021. 
  21. ^ «1969 AFL Standings & Team Stats». Pro-Football-Reference.com (på engelsk). Besøkt 5. oktober 2021. 
  22. ^ a b c «History of the Wild Card». Pro Football Hall of Fame (på engelsk). Besøkt 14. januar 2024. 
  23. ^ «Chasing perfection: 2005 Colts vs. '72 Dolphins». NFL.com (på engelsk). 22. november 2005. Arkivert fra originalen 19. juli 2006. Besøkt 5. oktober 2021. 
  24. ^ «Chasing Perfection». Pro Football Hall of Fame (på engelsk). Besøkt 14. januar 2024. 
  25. ^ DeArdo, Bryan (27. mai 2020). «Here's why the undefeated '72 Dolphins faced the Steelers in Pittsburgh for the AFC title game». CBSSports.com (på engelsk). Besøkt 14. januar 2024. 
  26. ^ «1975 Standings». NFL.com (på engelsk). Besøkt 5. oktober 2021. 
  27. ^ «1983 Standings». NFL.com (på engelsk). Besøkt 5. oktober 2021. 
  28. ^ Wallace, William N. (24. desember 1978). «N.F.L. Playoffs Begin». New York Times (på engelsk). Besøkt 14. januar 2024. 
  29. ^ «NFL expands season, increases playoff berths in 1978 changes». Toledo Blade (på engelsk). 29. mars 1977. Besøkt 14. januar 2024. 
  30. ^ «1983 NFL Standings & Team Stats». Pro-Football-Reference.com (på engelsk). Besøkt 5. oktober 2021. 
  31. ^ «1982 NFL Standings & Team Stats». Pro-Football-Reference.com (på engelsk). Besøkt 5. oktober 2021. 
  32. ^ Stewart, Larry (2. mars 1990). «NFL Adds Two Teams to Playoffs : Pro football: Lucrative four-year agreement with ABC allows network to keep Monday night games and add postseason games.». Los Angeles Times (på engelsk). Besøkt 13. desember 2023. 
  33. ^ Oates, Bob (27. desember 1990). «Reaction Mixed to Playoff Changes : NFL: New rules hurt some division champions, but spur fan interest of extra wild-card teams.». Los Angeles Times (på engelsk). Besøkt 13. desember 2023. 
  34. ^ Eskenazi, Gerald (2. mars 1990). «N.F.L. Is Expanding Playoffs And Revenue From Television». New York Times (på engelsk). s. B9. Besøkt 13. desember 2023. 
  35. ^ Platania, Joe (januar 2011). «1990 Rule Change Makes Ravens-Steelers Possible». PressBox (på engelsk). Baltimore. Arkivert fra originalen 17. juli 2012. Besøkt 5. oktober 2021. 
  36. ^ «NFL playoff games going prime time». Chicago Tribune (på engelsk). 13. juni 2001. Besøkt 5. oktober 2021. 
  37. ^ «Wild Card weekend makes history as all four road teams win». Fox Sports (på engelsk). 10. januar 2016. Besøkt 5. oktober 2021. 
  38. ^ «Proposal to reseed playoff teams withdrawn by owners». NFL.com (på engelsk). 2. april 2008. Besøkt 5. oktober 2021. 
  39. ^ Schefter, Adam (9. desember 2019). «Source: Reseeding playoff teams has 'never been a consideration' for NFL». ESPN (på engelsk). Besøkt 5. oktober 2021. 
  40. ^ Weisman, Larry (22. mars 2006). «Expanding playoffs, instant replay on NFL owners' agenda». USA Today (på engelsk). Besøkt 6. oktober 2021. 
  41. ^ Clayton, John (30. desember 2005). «Playoff format is matter of integrity». ESPN.com (på engelsk). Besøkt 6. oktober 2021. 
  42. ^ «Expanded NFL playoffs eyed for 2015». ESPN (på engelsk). 9. oktober 2013. Besøkt 6. oktober 2021. 
  43. ^ Maske, Mark (18. februar 2015). «Expanded NFL playoffs no longer seen as likely for next season». Washington Post (på engelsk). Besøkt 6. oktober 2021. 
  44. ^ Maske, Mark (5. juni 2017). «Whatever happened to the expanded NFL playoffs? They were going to happen, and then … nothing.». Washington Post (på engelsk). Besøkt 6. oktober 2021. 
  45. ^ Patra, Kevin (31. mars 2020). «Owners approve expanding postseason to 14 teams» (på engelsk). NFL Enterprises. Besøkt 6. oktober 2021. 
  46. ^ Battista, Judy (15. mars 2020). «NFL players approve CBA: Impact on league in 2020 and beyond» (på engelsk). NFL Enterprises. Besøkt 6. oktober 2021. 
  47. ^ «Inside the Numbers». NFL Record & Fact Book 2022. NFL. s. 297. 
  48. ^ «NFL History: 1931–1940». NFL.com (på engelsk). Besøkt 6. oktober 2021. «After the season finale, the league office arranged for an additional regular-season game to determine the league champion» 
  49. ^ «Team Encyclopedias and Records». Pro-Football-Reference.com (på engelsk). Besøkt 26. desember 2021. 

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata