Smalbiller | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Monotominae Laporte de Castelnau, 1840 | |||
Populærnavn | |||
smalbiller[1], gråbiller | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyr | ||
Rekke | Leddyr | ||
Klasse | Insekter | ||
Orden | Biller | ||
Gruppe | Glans- og flatbiller | ||
Økologi | |||
Antall arter: | ca. 175, 7 funnet i Norge | ||
Habitat: | terrestrisk, de fleste under bark eller i kompost | ||
Utbredelse: | alle verdensdeler | ||
Inndelt i | |||
Smalbiller (Monotominae) er en gruppe (underfamilie) av smalbiller. De fleste av disse billene er trolig rovdyr som lever av små insekter, og noen blir regnet som nyttige naturlige fiender av barkbiller.
Smalbillene er små til middelsstore (1,5–6 mm), avlange og smale biller, oftest noe flate. Kroppen er temmelig jevnbred. På farge er de som oftest brunlige eller grålige, ganske matte. Oversiden er mer eller mindre dekket av tydelige punktgroper, men med få eller ingen hår. Hodet er stort og bredt, med små, runde fasettøyne. Antennene er 10-leddete, og ender i en 1–2-leddet kølle. Brystskjoldet (pronotum) er vanligvis lengre enn bredt, noe bredere enn hodet, med fremstikkende, buleaktige fremhjørner, og en ujevn, grynete overflate. Dekkvingene er avlange, smale og tvert avbrutt bakerst, slik at de ikke dekker det bakerste bakkroppsleddet. De har tydelige rekker av punktgroper. Beina er ganske korte og kraftige, føttene 4- eller 5-leddete.
De fleste billene i denne familien er trolig rovdyr som lever av andre små insekter.
De fleste artene i underfamilien smalbiller (Monotominae) lever trolig i kompost og andre ansamlinger av råtnende plantemateriale. I alle fall et par arter i denne underfamilien lever i tuer av skogmaur.
To arter av Monotoma: [1]