Smalsøte | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Gentianella uliginosa (Willd.) Börner | |||
Populærnavn | |||
smalsøte | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | planter | ||
Gruppe | blomsterplanter | ||
Gruppe | egentlige tofrøbladete planter | ||
Orden | søteordenen | ||
Familie | søterotfamilien | ||
Tribus | Gentianeae | ||
Slekt | bakkesøteslekta | ||
Miljøvern | |||
Norsk rødliste:[1] | |||
EN — Sterkt truet | |||
Økologi | |||
Habitat: | fuktig eng og dynesenkninger | ||
Utbredelse: | Nord-Europa |
Smalsøte (Gentianella uliginosa) er en ettårig urt i søterotfamilien som er utbredt i Nord-Europa.
Den blir 5–20 cm høy. Stengelen har 1–3 leddeler. Stengelbladene er bredt lansettformede og spisse. Krona er blåfiolett og fire- eller femtallig. Blomstringstida er august–september. Typiske voksesteder er fuktig eng, fordypninger på alvar, dynetrau, naturbeite og kildemyr.[2][3]
Smalsøte er utbredt i Nord-Europa fra Frankrike og De britiske øyer østover til Polen, Baltikum, Finland og vestlige Russland. Frøene spres sannsynligvis mest med havstrømmene. I Norge er arten kjent fra ca. 50 forekomster langs kysten fra Østfold til Ørland og Stjørdal i Trøndelag, men etter 2000 er den bare dokumentert fra 18 av forekomstene. Arten er knyttet til den truede naturtypen sørlige strandenger og har hatt sterk tilbakegang. I Norsk rødliste for arter 2021 har smalsøte status sterkt truet.[1][4][5]
En studie utført i Storbritannia viser at det er små genetiske forskjeller mellom smalsøte, engbittersøte (Gentianella amarella s.s.) og Gentianella anglica. I Plants of the World Online fra Kew Science regnes alle tre som underarter av bittersøte (Gentianella amarella), og det vitenskapelig navnet på smalsøte blir da Gentianella amarella subsp. uliginosa .[6][4]