Smitteoverførsel av covid-19

Video om reduksjon av luftbåren smitteoverførsel av covid-19 innendørs

Smitteoverførsel av covid-19 er overføringsmåtene fra person til person av sykdommen covid-19.

Beskrivelse

[rediger | rediger kilde]

Viruset smitter hovedsakelig gjennom åndedrettet etter at en smittet person hoster, nyser, synger, snakker eller puster.[1] Smitten overføres når partikler som inneholder viruset utåndes av en smittet person, enten som minidråper (droplets) eller av aerosoler, kommer inn i andres munn, nese eller øyne.[2][3][4][5] Ved smitteoverføring menneske-til-menneske antas det at det trenges i gjennomsnitt 1000 smillsomme SARS-CoV-2-virioner for å initiere et nytt smittetilfelle.[6][7]

Desto tettere på hverandre at mennesker er i kontakt, og desto lenger tid interaksjonen varer, desto mer sannsynlig er det at en eventuell covidsmitte overføres. Ved kort avstand er det større minidråper (som faller til bakken) og areosoler som overfører smitten, ved lengre avstander er det kun aerosoler.[4] Større minidråper han også brytes opp og blir aerosoler (kjent som droplet nuclei) ved fordampningsprosesser.[8] Den relative betydning minidråper versus aerosoler var ikke entydig avklart i fagmiljøer per november 2020; men det er ikke kjent at langdistansespredning gjennom lange luftekanaler fra rom til rom var en faktor.[9]

Luftbåren smitteoverførsel kan i særdeleshet finne sted innendørs, i høyrisikolokaliteter [9] som restauranter, korøvelsesrom, treningssentra, nattklubber, kontorer og religiøse møtesteder dersom det er mange folk tilstede eller hvis det er mindre ventilering.[8] Det skjer også på helseinstitusjoner, ofte når det utføres medisinske prosedyrer som genererer aerosolutånding fra covid-19-pasienter.[8]

Selv om muligheten ikke prinsipielt utelukkes, foreligger det ikke direkte bevis på overføring ved kontakt hud til hud.[10] En person kan imidlertid bli smittet indirekte ved å berøre en kontaminert overflate eller gjenstand og deretter berøre munn, nese eller øyne,[11] skjønt der er ikke slik man mener at viruset i noen hovedsakelig eller påtagelig grad, og det er ingen konkrete direkte indikasjoner på slik smitteoverføring.[3][10] Viruset sprer seg såvidt man kjenner til ikke gjennom avføring (feces), urin, brystmelk, mat, spillvann, drikkevann eller via animale sykdomsvektorer (selv om noen dyr kan smittes fra mennesker).[11][12] Det er ytterst sjelden at det smittes fra mor til barn under graviditet.[10]

Sosial distansering og bruk av munn- og ansiktsbeskyttelse som tøymunnbind, medisinske masker, medisinsk munnbind, medisinsk oksygenmaske eller annen ansiktstildekning er kontrollerende mot minidråpeoverførsel. Smitteoverførsel kan reduseres innendørs ved gode oppvarmings- og luftesystemer for å sikre god luftsirkulasjon og øke bruk av utendørs luft.[3] Det er blitt fremholdt at forbedring av ventilasjon og redusere varigheten av opphold kan redusere smitteoverføring.[5][13]

Antallet personer som generelt smittes av én smittsom person varierer;[10] per september 2020 ble det estimert at én smittet person vil i gjennomsnitt smitte mellom to og tre andre.[14] Dette tilsier en smittsomhet som er høyere enn ved influensa, men lavere enn ved meslinger.[15]

Spredning skjer gjerne ved smitteklynger, der smitteutbrudd han spores tilbake til et indekstilfelle eller et spesielt sted.[16] «Supersprederhendelser» spiller en viktig rolle; det er når mange mennesker er blitt smittet av én person.[10][17][18] En smittet person kan overføre viruset til andre så meget som to dager før vedkommende selv begynner å oppvise symptomer, og selv om slike symtomer aldri manifesterer seg.[3][14] Folk kan forbli smittsomme i moderate tilfeller i 7 til 12 dager, i alvorlige tilfeller i inntil to uker.[14]

I oktober 2020 rapporterte medisinske forskere om ett funn av en reinfisert pasient.[19][20]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «COVID-19: epidemiology, virology and clinical features». GOV.UK (på engelsk). Besøkt 18. oktober 2020. 
  2. ^ «Q&A: How is COVID-19 transmitted? (How is the virus that causes COVID-19 most commonly transmitted between people?)». www.who.int. 9. juli 2020. Besøkt 14. oktober 2020. 
  3. ^ a b c d «Transmission of COVID-19». www.ecdc.europa.eu. 7. september 2020. Besøkt 14. oktober 2020. 
  4. ^ a b «Frequently Asked Questions (Spread)». www.cdc.gov. 9. oktober 2020. Besøkt 14. oktober 2020. 
  5. ^ a b Epperly, David E.; Rinehart, Kristopher R.; Caney, David N. (2020). «COVID-19 Aerosolized Viral Loads, Environment, Ventilation, Masks, Exposure Time, Severity, And Immune Response: A Pragmatic Guide Of Estimates». doi:10.1101/2020.10.03.20206110. 
  6. ^ «Genomic epidemiology of superspreading events in Austria reveals mutational dynamics and transmission properties of SARS-CoV-2». Science Translational Medicine. 12 (573): eabe2555. Desember 2020. PMC 7857414 Åpent tilgjengelig. PMID 33229462. doi:10.1126/scitranslmed.abe2555. 
  7. ^ «Superspreading Events Without Superspreaders: Using High Attack Rate Events to Estimate Nº for Airborne Transmission of COVID-19». medRxiv. 23. oktober 2020. doi:10.1101/2020.10.21.20216895. 
  8. ^ a b c «Q&A: How is COVID-19 transmitted? (What do we know about aerosol transmission?)». www.who.int. 9. juli 2020. Besøkt 14. oktober 2020. 
  9. ^ a b «COVID-19: Main modes of transmission». Public Health Agency of Canada. 3. november 2020. Besøkt 25. november 2020. 
  10. ^ a b c d e «Transmission of SARS-CoV-2: A Review of Viral, Host, and Environmental Factors». Annals of Internal Medicine. 174 (1): 69–79. September 2020. PMC 7505025 Åpent tilgjengelig. PMID 32941052. doi:10.7326/M20-5008. 
  11. ^ a b «Transmission of SARS-CoV-2: implications for infection prevention precautions». www.who.int. World Health Organization. 9. juli 2020. Arkivert fra originalen 10. oktober 2020. Besøkt 18. september 2020. 
  12. ^ «Water, sanitation, hygiene, and waste management for SARS-CoV-2, the virus that causes COVID-19» (PDF). www.who.int. 29. juli 2020. Besøkt 14. oktober 2020. 
  13. ^ «Viral Load Exposure Factors». ReallyCorrect.com. 
  14. ^ a b c «Q & A on COVID-19: Basic facts». www.ecdc.europa.eu. 25. september 2020. Besøkt 8. oktober 2020. 
  15. ^ «How COVID-19 Spreads». www.cdc.gov. 5. oktober 2020. Besøkt 7. oktober 2020. 
  16. ^ «Cluster infections play important roles in the rapid evolution of COVID-19 transmission: A systematic review». International Journal of Infectious Diseases. 99: 374–380. Oktober 2020. PMC 7405860 Åpent tilgjengelig. PMID 32768702. doi:10.1016/j.ijid.2020.07.073. 
  17. ^ «Gyms. Bars. The White House. See how superspreading events are driving the pandemic». vis.sciencemag.org. Besøkt 18. november 2020. 
  18. ^ «Evidence that coronavirus superspreading is fat-tailed». Proceedings of the National Academy of Sciences of the United States of America. 117 (47): 29416–29418. November 2020. Bibcode:2020PNAS..11729416W. PMC 7703634 Åpent tilgjengelig. PMID 33139561. doi:10.1073/pnas.2018490117. 
  19. ^ «Scientists Confirm Nevada Man Was Infected Twice With Coronavirus». NPR. 12. oktober 2020. 
  20. ^ «Genomic evidence for reinfection with SARS-CoV-2: a case study». The Lancet. Infectious Diseases. 21 (1): 52–58. Oktober 2020. PMC 7550103 Åpent tilgjengelig. PMID 33058797. doi:10.1016/S1473-3099(20)30764-7. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata