Småvannkalver

Småvannkalver
Hydroporus pubescens
Nomenklatur
Hydroporinae
Aube, 1836
Populærnavn
småvannkalver[1]
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenBiller
FamilieVannkalver
Økologi
Antall arter: ?
ca 230 i Europa,
62 i Norge
Habitat: terrestrisk og limnisk
Utbredelse: alle verdensdeler unntatt Antarktis
Inndelt i
  • se systematisk inndeling
Hydroporus palustris

Småvannkalver (Hydroporinae) er en underfamilie av biller og tilhører familiegruppen vannkalver.

Småvannkalver har en oval fasong slik som hos alle vannkalver. Hode, bryst og bakkropp danner én kurve, noe som reduserer vannmotstanden når de svømmer. Hodet er bredt og noe skovlformet, med en mer eller mindre skarp fremkant. Brystet (pronotum) er bredere enn langt. Kroppen er nokså flattrykt, mye bredere enn høy. Fasettøynene er relativt små og ikke utstående. Antennene er trådformede.

De er små, vanligvis bare mellom 2 og 5 millimeter lang som voksen. Larven er i sine siste larvestadier omtrent dobbelt så stor.

Fargen er ofte rød brunlig. Noen er mørke, andre er lysere. Flere arter har lysere gul-orange felt, særlig langs dekkvingene.

Hunnen har alminnelige framføtter, mens hannen har brede framføtter. De er utvidet med noen sugeskåler den bruker under paring, for å holde seg fast på hunnens rygg. Bakbeina er typiske for vannkalver. Leggene (tibiae) og fotleddene (tarsene) er avflatet og utstyrt med tette frynser av lange hår som virker som årer.

Både de voksne billene og larvene, er rovdyr. Larvestadiene er i ferskvann. De voksne vannkalvene flyr godt og kan derfor påtreffes et stykke fra vannet. Vannkalvene svømmer raskt med symmetriske bevegelser, det vil si at begge beina i et par går framover og bakover samtidig. Småvannkalver har ikke gjeller og er avhengige av å hente oksygen fra luften. Man kan se både voksne og larver hengende fra vannoverflaten, der bare bakkroppsspissen bryter overflatehinna. De voksne billene lagrer luft under dekkvingene.

Småvannkalver tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der vannkalvens indre og ytre organer endres. Vannkalver lever i ferskvann både som larver og som voksne. Det eneste stadiet som er på land er puppestadiet. Når larven er fullt utvokst, kryper den på land, graver ut et kammer i løs jorden eller lignende, hvor puppestadiet tilbringes.

Systematisk inndeling

[rediger | rediger kilde]

Oversikten følger Artsdatabankens regler og de arter som er funnet i Norge eller antas å kunne bli oppdaget her. Angitt antall funn i Norge er fra september 2020. Det er mulig å søke flere opplysninger med navnet hos Artsdatabanken[1] eller se fullstendig utbredelse og data for en art eller gruppe hos Artskart.[2] Mange av arene er svært like hverandre.

Treliste
Eldre systematisk inndeling med europeiske slekter 
Treliste
  • Ordenen biller, Coleoptera
    • Underordenen Adephaga
      • Overfamilien Caraboidea
        • Familien vannkalver, Dytiscidae Leach, 1815
          • Underfamilien småvannkalver, Hydroporinae Erichson, 1837
            • Slekten Laccornis Des Gozis, 1914 – én norsk art
              • Laccornis oblongus (Stephens, 1835)
            • Slekten Bidessus Sharp, 1882 – to norske arter
              • Bidessus grossepunctatus Vorbringer, 1907
              • Bidessus unistriatus (Goeze, 1777)
            • Slekten Hydrocolus – én norsk art
              • Hydrocolus sahlbergi Nilsson, 2001
            • Slekten Hydropglyphus Motschulsky, 1853 – én norsk art
            • Slekten Hyphydrus Illiger, 1802 – én norsk art
            • Slekten Hygrotus Stephens, 1828 – åtte norske arter
              • Hygrotus decoratus (Gyllenhal, 1810)
              • Hygrotus inaequalis (Fabricius, 1776)
              • Hygrotus quinquelineatus (Zetterstedt, 1828)
              • Hygrotus versicolor (Schaller, 1783)
              • Hygrotus confluens (Fabricius, 1787) [= Coelambus confluens]
              • Hygrotus impressopunctatus (Schaller, 1783) [= Coelambus impressopunctatus]
              • Hygrotus marklini (Gyllenhal, 1813) [= Coelambus marklini]
              • Hygrotus novemlineatus (Stephens, 1829) [= Coelambus novemlineatus]
              • Hygrotus parallellogrammus (Ahrens, 1812) [= Coelambus parallellogrammus]
            • Slekten Hydroporus Clairville, 1806 – 33 norske arter
              • Hydroporus acutangulus Thomson, 1856
              • Hydroporus angustatus Sturm, 1835
              • Hydroporus brevis F. Sahlberg, 1834
              • Hydroporus discretus Fairmaire & Brisout, 1859
              • Hydroporus elongatulus Sturm, 1835
              • Hydroporus erythrocephalus (Linnaeus, 1758)
              • Hydroporus fuscipennis Schaum, 1868
              • Hydroporus geniculatus Thomson, 1856
              • Hydroporus glabriusculus Aubé, 1838
              • Hydroporus gyllenhalii Schiödte, 1841
              • Hydroporus incognitus Sharp, 1869
              • Hydroporus lapponum (Gyllenhal, 1808)
              • Hydroporus longicornis Sharp, 1871
              • Hydroporus melanarius Sturm, 1835
              • Hydroporus memnonius Nicolai, 1822
              • Hydroporus morio Aubé, 1838
              • Hydroporus neglectus Schaum, 1845
              • Hydroporus nigellus Mannerheim, 1853
              • Hydroporus nigrita (Fabricius, 1792)
              • Hydroporus notabilis LeConte, 1850
              • Hydroporus obscurus Sturm, 1835
              • Hydroporus obsoletus Aubé, 1838
              • Hydroporus palustris (Linnaeus, 1761)
              • Hydroporus planus (Fabricius, 1781)
              • Hydroporus puberulus LeConte, 1850
              • Hydroporus pubescens (Gyllenhal, 1808)
              • Hydroporus rufifrons (Müller, 1776)
              • Hydroporus scalesianus Stephens, 1828
              • Hydroporus semenowi Jakovlev, 1897
              • Hydroporus striola (Gyllenhal 1826)
              • Hydroporus submuticus Thomson, 1874
              • Hydroporus tristis (Paykull, 1798)
              • Hydroporus umbrosus (Gyllenhal, 1808)
            • Slekten Porhydrus Guignot, 1945 – én norsk art
            • Slekten Graphodytes Seidlitz, 1887 – to norske arter
            • Slekten Oreodytes Seidlitz, 1887 – tre norske arter
              • Oreodytes alpinus (Paykull, 1798)
              • Oreodytes sanmarkii (C. R. Sahlberg, 1826)
              • Oreodytes septentrionalis (Gyllenhal, 1826)
            • Slekten Suphrodytes Des Gozis, 1914 – én norsk art
            • Slekten Deronectes Sharp, 1882 – én norsk art
              • Deronectes latus (Stephens, 1829)
            • Slekten Scarodytes Des Gozis, 1914 – én norsk art
            • Slekten Nebrioporus – to norske arter
            • Slekten Stictotarsus Zimmermann, 1919 – tre norske arter
              • Stictotarsus duodecimpustulatus (Fabricius, 1792)
              • Stictotarsus griseostriatus (De Geer, 1774)
              • Stictotarsus multilineatus (Falkenström, 1922)

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 2. oktober 2020. Besøkt 2. oktober 2020. 
  2. ^ «Artskart totalopplysninger». Artsdatabanken. 25. september 2020. Arkivert fra originalen 21. februar 2022. Besøkt 25. september 2020. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata