Snøarve | |||
---|---|---|---|
C. nigrescens var. nigrescens på Shetland
| |||
Nomenklatur | |||
Cerastium nigrescens (H.C. Watson) Edmondston ex H.C. Watson | |||
Populærnavn | |||
snøarve[1] | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Planter | ||
Rekke | Dekkfrøete blomsterplanter | ||
Klasse | Tofrøbladete blomsterplanter | ||
Orden | Nellikordenen | ||
Familie | Nellikfamilien | ||
Slekt | Storarveslekta | ||
Miljøvern | |||
Norsk rødliste: | |||
![]() VU —
Sårbar | |||
Økologi | |||
Habitat: | skredjord, fjellhyller og snøleier | ||
Utbredelse: | Island, Færøyene, Wales, Skottland og Den skandinaviske halvøy |
Snøarve (Cerastium nigrescens) er en flerårig urt som hører til nellikfamilien og finnes helst i fjelltraktene. Den kan bli opp til 20 cm høy.
Snøarve forekommer på Island og Færøyene, og i Skottland, Wales og De skandinaviske fjellene. På det norske fastlandet er snøarve en bisentrisk fjellplante. Den finnes fra Hardanger til Trollheimen, og fra Nordland til Finnmark. Det nordlige utbredelsesområdet strekker seg inn i Sverige.
I 1860 beskrev H.C. Watson Cerastium nigrescens fra Shetland. Johan Lange beskrev Cerastium arcticum i 1880 fra et grønlandsk eksemplar. Den ble tidligere regnet som samme art som snøarve, og det vitenskapelige navnet C. arcticum ble brukt i vid betydning. Det er nå vist ved hjelp av molekylærgenetikk og morfologi at det dreier seg om to ulike arter. Begge artene er dodekaploide med 2n = 108 kromosomer.[3][4]
Ifølge Artsdatabanken er det C. nigrescens som forekommer på det norske fastlandet, mens tundraarve (C. arcticum) er utbredt i Arktis. Varieteten C. nigrescens var. nigrescens er endemisk for Shetland, og snøarvene i Norge og resten av utbredelsesområdet tilhører varieteten Cerastium nigrescens var. laxum.[5]