Soga om Ljot på Vollane (Valla-Ljóts saga) er en islendingesaga fra 1200-tallet. Historien foregår i Svarfaðardalur ca år 985-1010[1] og handler om høvdingen Ljót Ljótolvsson på Vellir[2] og hans motstander Gudmund Øyolvsson den mektige[3]. Sagaen kan sees som en fortsettelse av Svarfdœla saga forsåvidt som den handler om etterkommere av personer som opptrer der[4].
Sagaen har blitt beskrevet som «kort og lite dramatisk»[4] og «unambitious»[5], med mangelfull disposisjon og flere detaljer utelatt; «Saa mange som der er med i spillet, maa fortællingen bli litt floket»[6]. En opptakt til stridighetene er at Ljot blir ilagt en bot fordi han arbeidet på mikkelsmess, noe som i og for seg var usannsynlig så kort tid etter kristningen[4]. Det er likevel sannsynlig at det finnes en kjerne av folkeminne om faktiske begivenheter som har blitt utnyttet av sagaens anonyme forfatter[4].
Sagaens bærende stridigheter mellom Ljot og Gudmund har blitt forklart som «Mindre mænds uforstand og hevngjerrighet blir skyld i at høvdingene kommer til at staa mot hverandre, endda de begge helst vil ha fred.»[6] Sagaen oppfattes som en skildring av skiftende æresbegrep fra hedensk til kristen tid[7], og sagaen utmerker seg ved at nettopp æresfølelse er den dominerende årsaken til personenes handlinger.[8]
Teksten er bevart i flere håndskrifter fra 1600-tallet, som er forholdsvis identiske, de eldste er AM 158 fol., AM 161 fol. og AM 496 4to[9][10]. En moderne oversettelse til dansk utkom i 1952. Oversatt til nynorsk av Rune Kyrkjebø i fembindsverket Islendingesagaene, 2014.