Sophus Schandorph | |||
---|---|---|---|
Født | 8. mai 1836[1] Ringsted | ||
Død | 1. jan. 1901[1] (64 år) København | ||
Beskjeftigelse | Lyriker, skribent, teolog | ||
Nasjonalitet | Kongeriket Danmark | ||
Sophus Christian Frederik Schandorph (eller Skamdrup), kjent som bare Sophus Schandorph, (født 8. mai 1836, død 1. januar 1901) var en dansk poet og romanforfatter. Han var en av mennene i "det moderne gjennombrudd."[2]
Schandorph ble født i Ringsted på Sjælland, som sønn av Johan Frederik Schandorph (1790–1855) og Andrea Kirstine Møller (1804–73). I 1855 begynte han på Københavns Universitet. I 1862 utga Schandorph sin første bok med lyrikk, skrevet i en romantisk stil og som ikke ga noen pekepinn på hvilken retningen hans talent skulle føre ham. Andre bøker fulgte, men hans talenter kom først til fullt uttrykk i et bind med rustikke fortellinger med tittelen Fra Provinsen (1876), der han beskrev provinsiell karakter og liv med mye åpenhet om detaljer og mye vidd.
I hans roman fra 1878, Uden Midtpunkt, omarbeidet seinere til dramatikk, som vakte stor oppmerksomhet ved sin utlevering av det moderne mangelfulle liv. Blant hans mer berømte seinere romaner er:
Men hans mest karakteristiske arbeider er å finne i hans forskjellige bøker med korte skisser. Han utga sine egne erindringer (Oplevelser) i 1889. Han døde etter lang tids sykdom på Frederiksberg nyttårsdag 1901.
I dag er Schandorph lite lest og ikke sett på som noen betydningsfull mann i ”det moderne gjennombrudd”, men han er imidlertid en nøkkelfigur som inspirasjon for Henrik Pontoppidan og seinere forfattere som beskjeftiget seg med regionalisme og sosiale forhold.[3]
Denne artikkelen inneholder materiale fra Encyclopædia Britannica Eleventh Edition, en publikasjon som nå er offentlig eiendom.