Soppglansbiller
| Soppglansbiller | |||
|---|---|---|---|
.jpg) Carpophilus marginellus
| |||
| Nomenklatur | |||
| Carpophilinae | |||
| Populærnavn | |||
| sopplansbiller[1] | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Klasse | Insekter | ||
| Orden | Biller | ||
| Gruppe | Glans- og flatbiller | ||
| Familie | Glansbiller | ||
| Økologi | |||
| Antall arter: | , 35 funnet i Norge | ||
| Habitat: | terrestrisk, på sopp | ||
| Utbredelse: | alle verdensdeler | ||
| Inndelt i | |||
Soppglansbiller (Carpophilinae) er en artsrik underfamilie av små glansbiller med kølleformede antenner. De fleste har en matt glans og mer eller mindre flat kroppsform. De voksne billene finner man ofte på blomster, larvene kan finnes i mange ulike habitater. Noen få arter er regnet som skadedyr.
Utseende
[rediger | rediger kilde]Små til middelsstore (1 – 15 mm) biller, de fleste artene er forholdsvis brede og flate, men det finnes også noen som er avlange eller hvelvede. Overflaten er kledt med fine, korte hår og har som oftest kraftig mikroskulptur og er derfor temmelig matt glinsende. Hodet er lite, kort og bredt. Antennene er nokså korte, 10- eller 11-leddete, med en tydelig, tre-leddet kølle ytterst. Brystskjoldet (pronotum) er ganske stort, omtrent så bredt som dekkvingene, jevnt tilsmalnet fremover. Dekkvingene er mer eller mindre parallellsidige, og dekker vanligvis hele bakkroppen (av og til kan det aller bakerste leddet stikke ut). De har vanligvis ikke tydelige punktrekker. Beina er korte og kraftige. Hos underfamilien blomsterglansbiller (Meligethinae) har framleggene (protibiae) tenner på yttersiden, mellom- og bakleggene skarpe lengdelister.
Larvene er lange og tynne, sylindriske, litt krumme og gjerne hvite.
Levevis
[rediger | rediger kilde]De voksne billene i mange grupper finner man gjerne på blomster, der de spiser pollen. Larvene kan leve i mange ulike habitater.
Systematisk inndeling / arter i Norge
[rediger | rediger kilde]_(28983992963).png)
- Ordenen biller, Coleoptera
- Underordenen Polyphaga
- Gruppen (infraorden) Cucujiformia
- Overfamilien glans- og flatbiller, Cucujoidea
- Familien glansbiller, Nitidulidae
- Underfamilien soppglansbiller, Carpophilinae
- Slekten Amphicrossus Erichson, 1843 - ofte plassert i en underfamilie for seg selv, Amphicrossinae
- Slekten Aphenolia Reitter, 1884
- Slekten Caplothorax Kirejtshuk, 1997[2]
- Slekten Carpophilus Stephens, 1830 – fire arter i Norge, bare én av dem utendørs:
- Carpophilus ligneus Murray, 1864
- Carpophilus dimidiatus (Fabricius, 1792)
- Carpophilus marginellus Motschulsky, 1858
- Carpophilus hemipterus (Linnaeus, 1758)
- Slekten Nitops Murray, 1864
- Slekten Urophorus Murray, 1864
- Underfamilien Epuraeinae - noen ganger slått sammen med Carpophilinae
- stammen Epuraeini
- Slekten Amedanyraea Kirejtshuk & Pakaluk, 2006
- Slekten Amystrops Reitter, 1875
- Slekten Baloghmena Kirejtshuk, 1987
- Slekten Ceratomedia Kirejtshuk, 1990
- Slekten †Crepuraea Kirejtshuk & Ponomarenko, 1990
- Slekten Ecnomaeus Erichson, 1843
- Slekten †Epanurea Scudder, 1900
- Slekten Epuraea Erichson, 1843 – noen ganger plassert i en underfamilie for seg, Epuraeinae, brunlige eller rødlige, flate biller. Svært tallrike arter, vanskelige å skille. 31 arter er registrert i Norge:
- Epuraea abietina J.Sahlberg, 1889
- Epuraea adumbrata Mannerheim, 1852
- Epuraea aestiva (Linnaeus, 1758)
- Epuraea angustula Sturm, 1844
- Epuraea biguttata (Thunberg, 1784)
- Epuraea binotata Reitter, 1872
- Epuraea boreella (Zetterstedt, 1828)
- Epuraea contractula J. Sahlberg, 1889
- Epuraea deubeli Reitter, 1898
- Epuraea florea Erichson, 1845
- Epuraea fussi Reitter, 1885
- Epuraea guttata (Olivier, 1811)
- Epuraea laeviuscula (Gyllenhal, 1827)
- Epuraea limbata (Fabricius, 1787)
- Epuraea longiclavis Sjöberg, 1939
- Epuraea longipennis Sjöberg, 1939
- Epuraea marseuli Reitter, 1872
- Epuraea melanocephala (Marsham, 1802)
- Epuraea melina (Erichson, 1843)
- Epuraea muehli Reitter, 1908
- Epuraea neglecta (Heer, 1841)
- Epuraea oblonga (Herbst, 1793)
- Epuraea opalizans J. Sahlberg, 1889
- Epuraea placida Mäklin, 1853
- Epuraea pygmaea (Gyllenhal, 1808)
- Epuraea rufomarginata (Stephens, 1830)
- Epuraea silacea (Herbst, 1784)
- Epuraea terminalis (Mannerheim, 1843)
- Epuraea thoracica Tournier, 1872
- Epuraea unicolor (Olivier, 1790)
- Epuraea variegata (Herbst, 1793)
- Slekten Grouvellia Kirejtshuk, 1984
- Slekten Mystronoma Kirejtshuk, 1990
- Slekten Parepuraea Jelinek, 1977
- Slekten Platychorina Grouvelle, 1905
- Slekten Stauromenus Kirejtshuk & Kvamme, 2001
- Slekten Trimenus Murray, 1864
- Stammen Taenioncini Kirejtshuk, 1998
- Slekten Carpocryraea Kirejtshuk, 1998
- Slekten Csiromenus Kirejtshuk & Kvamme, 2001
- Slekten Eutaenioncus Kirejtshuk & Kvamme, 2001
- Slekten †Nitoraeopsis Kirejtshuk & Nel, 2018
- Slekten RaspinotusKirejtshuk, 1990
- Slekten TaeniolinusKirejtshuk, 1998
- Slekten Taenioncus Kirejtshuk, 1984
- stammen Epuraeini
- Underfamilien soppglansbiller, Carpophilinae
- Familien glansbiller, Nitidulidae
- Overfamilien glans- og flatbiller, Cucujoidea
- Gruppen (infraorden) Cucujiformia
- Underordenen Polyphaga
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 15. oktober 2020. Besøkt 15. oktober 2020.
- ^ Gareth S. Powell; Andrew R. Cline; Alexandra G. Duffy; Jennifer M. Zaspel (2020). «Phylogeny and reclassification of Carpophilinae (Coleoptera: Nitidulidae), with insights into the origins of anthophily». Zoological Journal of the Linnean Society. 189 (4): 1359-1369. doi:10.1093/zoolinnean/zlaa001.
Kilder
[rediger | rediger kilde]- Silfverberg, H. 1992. Enumeratio Coleopterorum Fennoscandiae, Daniae et Baltiae (Liste over Nordens biller). Helsinki.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (no) soppglansbiller hos Artsdatabanken
- (en) soppglansbiller hos Fauna Europaea
- (en) soppglansbiller hos Fossilworks
- (en) soppglansbiller hos ITIS
- (en) soppglansbiller hos NCBI
- (en) Kategori:Carpophilinae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Carpophilinae – detaljert informasjon på Wikispecies
