Southern Railway (Storbritannia)

For andre selskaper med samme navn, se Southern Railway
Southern Railway
Etablert1. januar 1923
Opphørt 10. juni 1949
Forgjenger(e)South Eastern and Chatham Railway, Isle of Wight Railway, Isle of Wight Central Railway, London and South Western Railway, London, Brighton and South Coast Railway, Freshwater, Yarmouth and Newport Railway, Exeter and Crediton Railway, South Eastern Railway, London, Chatham and Dover Railway
Etterfølger(e)Southern Region of British Railways
Eierandel iSS Dieppe
LB&SCR A1 class 75 “Blackwall”
LB&SCR A1 class 69 “Peckham”
LB&SCR A1 class 84 “Crowborough”
HovedkontorWaterloo stasjon (Storbritannia, London)
LandStorbritannia
Tjeneste(r)LB&SCR A1X class W8 Freshwater
Selskapet våpenskjold
Southern Railway lokomotiv nr. 850 «Lord Nelson»

Southern Railway (SR) var et britisk jernbaneselskap som ble dannet ved den tvungne omstruktureringen av britiske jernbaner i 1923. SR var et av «de fire store» sammen med (Great Western Railway (GWR), London, Midland and Scottish Railway (LMS) og London and North Eastern Railway (LNER). Av disse var SR det minste.

SR ble dannet ved sammenslåing av flere mindre jernbaneselskaper. De viktigste var:

  • London and South Western Railway (LSWR)
  • London, Brighton and South Coast Railway (LBSCR)
  • South Eastern and Chatham Railway (SECR)

Også hele jernbanenettetIsle of Wight samt skipstrafikken dit ble underlagt Southern Railways.[1] Selskapets hovedkvarter lå på Waterloo station i London.

Etter utbruddet av andre verdenskrig ble alle jernbaneselskaper i Storbritannia underlagt statlig kontroll og drift. Etter krigen var jernbanenettet og materiellet nedslitt, og den britiske regjeringen besluttet å nasjonalisere jernbanen. I 1948 ble «de fire store» overtatt av staten og innlemmet i det statlige selskapet British Railways. Southern Railways virksomhet ble videreført som British Railways' Southern Region (fremdeles med hovedkvarter på Waterloo station).

Referanser

[rediger | rediger kilde]