Spencer repeterrifle

Spencer repeterrifler
Basisdata
OpphavslandUSA
TypeRifle
Produsent(er)Spencer company, Burnside Rifle Co og Winchester Repeating Arms
Innført1860
Bruker(e)United States Army
United States Navy
Amerikas konfødererte stater
Japan
Keiserdømmet Brasil
Tekniske data
Kamring.56-56 Spencer
MekanismeBøylemekanisme

Spencer repeterrifle var en tidlig repeterrifle med bøylemekanisme og rørmagasin. Den ble produsert i USA av tre forskjellige produsenter mellom 1860 and 1869.[1] Riflen har sitt navn etter konstruktøren, Christopher Spencer. I mosetning til andre rifler med rørmagasin var magasinet plassert i kolben. Våpenet kom i en lang utgave og en kortere karabinutgave, kalt Spencer carabin.

Spencer-riflen ble antatt av Nordstatene under den amerikanske borgerkrigen. Det var særlig kavaleriet som brukte riflen. I forhold til de vanlige munnladningsriflene manglet den imidlertid rekkevidde og var lite egnet for regulære infanteriavdelinger.

Konstruksjon

[rediger | rediger kilde]
Teknisk tegning av Spencer-riflen som viser magasinet i kolben.

I 1860 hadde Christopher Spencer klar en design for en rifle som tok en randtenningspatron i kaliber .56. Mekanismen virket ved å føre en bøyle som også fungerte som avtrekkerbøyle, ned og frem. Dette åpnet mekanismen og trakk ut en eventuelt avfyrt patron. Ved å trekke bøylen bakover og opp ble en ny patron frigjort fra magasinet og ført inn i kammeret. På samme måte som Springfield Modell 1873 måtte hanen spennes separat.

Patronen var av kobber og var basert på en Smith & Wesson-patent fra 1854. Syv slike passet i et metallrør som fungerte som magasin.

Når magasinet var tomt måtte magasinfjæren løsnes og trekkes ut før syv nye patroner kunne settes inn med prosjektilet først. Patronene kunne lades enkeltvis eller samlet fra en innretting kalt en Blackeslee ammunisjonsboks som hadde opp til tretten rør med syv patroner hver. Disse kunne tømmes inn i magasinet som en slags tidlig laderamme og magasinfjæren settes på plass.[2]

Begrensninger

[rediger | rediger kilde]

Selve repetermekanismen til Spencer var solid og funksjonell. Det var fullt mulig å skyte presist med en hastighet på 10-12 skudd i minuttet. Dette var 5 ganger så raskt som datidens munnladningsmusketter kunne skyte. Spencer-patronen manglet imidlertid rekkevidde, og var sjelden effektiv ut over 300 meter. Dette problemet hadde patronen felles med alle randtenningspatroner. I tillegg var de store kobberpatronene skjøre. De pådro seg fort små bulker og hakk som gjorde at de ikke fyrte av, ikke ville lade eller var umulige å trekke ut etter at de var avfyrt. Det bløte kobberet kombinert med knallstoffet i randen gjorde at slag mot magasinet eller patrontasker kunne få patronene til å antenne.[3]

Så snart den amerikanske borgerkrigen var over ble Spencer-riflen faset ut til fordel for de gamle munnladningsmuskettene eller de forbedrede Springfield Modell 1866 som var bakladere til militær bruk, og av de nyere Winchester Modell 1866 til sivil bruk.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Walter, John (2006). The Rifle Story. Greenhill Books. s. 69. ISBN 978-1-85367-690-1. 
  2. ^ «Blakeslee Cartridge Box». National Museum of American History. Smithsonian Institution. Besøkt 12. juni 2008. 
  3. ^ Hook, J. & Pegler, M. (2002). To Live and Die in the West: The American Indian Wars. New York: Routledge. s. 22. ISBN 978-1579583705. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]