Springfluer | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Sphaeroceridae | |||
Populærnavn | |||
springfluer | |||
Hører til | |||
høyere fluer, (Cyclorrhapha), tovinger, (Diptera) vingede insekter, insekter | |||
Økologi | |||
Antall arter: | Trolig 5000, ca. 80 arter funnet i Norge | ||
Habitat: | På land, larvene lever i møkk og annet råtnende organisk materiale | ||
Utbredelse: | Alle verdensdeler, inkludert øyene rundt Antarktis | ||
Inndelt i | |||
Springfluer er en artsrik familie av små, mørke fluer. De kan kjennes på flat kroppsform, antenner med et rundt tredje ledd og en lang antennebørste, og kraftige bein der det innerste fotleddet på bakbeina er særlig utvidet. Gruppen er dårlig undersøkt i Norge, men det er sannsynlig at mer enn 100 arter finnes her.
Små til middelsstore (0,7 – 5,5 mm), som oftest mørke fluer. Kroppsformen er noe flattrykt, og beina er påfallende kraftige. En del arter er vingeløse. Hodet er middels stort, rundt eller noe kantete, med små til middels store fasettøyne. Tallet og formen på børstene på hodet og kroppen kan variere mye – noen ganger er de lange og kraftige, hos andre arter er de korte og tapp-aktige. Antennene er karakteristiske, tre-leddete, med et tredje ledd som er ganske lite og rundt på form, der en lang og fint hårete antennebørste (arista) sitter festet på oversiden i den ytre halvdelen av leddet (ikke nær roten som hos de fleste andre fluer i gruppen Schizophora). De har en kraftig kinnbørste (vibrissa) og gjerne et par litt mindre børster rett bak denne. Brystet (thorax) er noe avflatet på ryggsiden, matt, med hår og børster som varierer mye i antall og utseende. Ofte sitter børstene festet på opphøyde sokler, særlig på scutellum (den bakerste ryggplaten). Beina er forholdsvis lange og kraftige, og det innerste leddet (basitarsus) på bakbeinet er tydelig utvidet slik at den som oftest er minst like bredt som leggen (tibia). Vingene er forholdsvis korte og brede, og vanligvis er årenettet sterkt redusert i den ytterste og bakerste tredjedelen av vingen. De bakerste tydelige årene danner en avlang celle som er tilspisset i den indre enden og slutter tvert ytterst. Vingene er ofte noe røykfargede, men mangler fargeflekker, og en del arter har svært små eller ingen vinger. Bakkroppen er mer eller mindre sylindrisk, men kan være nesten kuleformet hos eggtunge hunner. Larvene er av vanlig fluetype (maggot), tilspisset i hode-enden og tvert avsluttet bak. På det bakerste leddet sitter et par åndehull (spirakler) på vorter som ender i en stjerneformet struktur.
Springfluene løper fort og tar seg gjerne først og fremst fram til fots. Vingene er ganske korte og hos noen arter mangler de helt. Larvene av denne familien er såkalte saprofager, dvs. de lever av råtnende organisk materiale. Særlig tallrike er springfluelarvene i gjødsel, og man finner ofte de voksne fluene i store mengder i fjøs, staller og utedoer. I motsetning til visse andre fluer som utvikler seg i møkk oppsøker springfluene ikke matvarer, og de utgjør neppe noen fare som smittespredere. En del arter er knyttet til gjødselbiller (Scarabaeidae), og legger egg på ballene av gjødsel som disse graver ned. Noen arter kan man se på kuruker. Andre arter finnes i råtnende tang og i huler. Møkk er en kortvarig ressurs, og mange arter har en ganske kort utviklingstid, ned til fem dager. Noen få arter kan gjøre skade i soppdyrking, ellers er ikke springfluene regnet som skadedyr, men de kan bli litt plagsomme for mennesker eller husdyr dersom det er veldig mange av dem. På den andre siden er det sannsynlig at de spiller en vesentlig rolle i energiomsetningen som nedbrytere av organisk materiale.
Bare artsrike slekter er nevnt
Rohácek, J. 1998. Family Spaheroceridae. I: Papp, L. og Darvas, B. (red.): Contributions to a Manual of Palaearctic Diptera. 3: 463-496. Science Herald, Budapest.