Stanisław Barcewicz | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 16. apr. 1858[1][2][3][4]![]() Warszawa (Kongress-Polen, Det russiske keiserdømmet)[5][6] Warszawa[7] | ||
Død | 1. sep. 1929[3][8][9]![]() Warszawa | ||
Beskjeftigelse | Dirigent, musikkpedagog, fiolinist, musiker, lærer ![]() | ||
Utdannet ved | Konservatoriet i Moskva | ||
Nasjonalitet | Det russiske keiserdømmet Andre polske republikk | ||
Gravlagt | Powązki-kirkegården | ||
Utmerkelser | Offiser av Ordenen Polonia Restituta | ||
Musikalsk karriere | |||
Sjanger | Klassisk musikk | ||
Instrument | Fiolin | ||
Stanisław Barcewicz (født 16. april 1858 i Warszawa, død 1. september 1929 samme sted) var en polsk fiolinist og dirigent som flere ganger gjestet Norge. Han spilte på en Guadagnini-fiolin.[10]
Stanisław Barcewicz studerte fiplin under Apolinary Kątski og Władysław Górski ved musikkinstituttet i Warszawa. Han fortsatte studiene i Moskva, og gikk ut av Konservatoriet i Moskva (etablert 1866) i 1876 med gullmedalje. Blant lærerne på sisteåret var Pjotr Tsjajkovskij (1840–1893) som var professor i teori og harmoni og hadde hørt ham først i 1875 da han som 17-åring fremførte Mendelssohns fiolinkonsert.[11]
Det var Barcewicz som den 20. september 1882 urfremførte Tsjajkovskijs Valse Scherzo op. 34 ved Verdensutstillingen i Paris (1878).[12] Stanislaus (slik fornavnet ble skrevet i Norge) turnerte mye i Europa frem til 1885 da han ble kapellmester ved Teatr Wielki i Warszawa (åpnet 1833). Fra 1886 var han professor ved Chopinkonservatoriet i samme by.
Han var i Kristiania høsten 1881 og satte opp Johan Svendsen (1840–1911) sin nyskrevne «Romanse for fiolin og orkester i G-dur, op. 26».[13] I samme anledning innledet han Kristianias konsertsesong 1881–82 i duett med Fredrikke Waaler (1865–1952) og byens Kvartetforening (stiftet 1876) med nevnte romanse av Svendsen.[14] Det var Barcewicz som ved sin retur til Dresden, fikk satt opp Svendsens verk der og i Leipzig; og således introdusert det til Europa.[13] Han kom tilbake året efter.[15]
Av hans elever i Warszawa kan nevnes Mieczysław Karłowicz,[16] Grzegorz Fitelberg,[17] Pyotr Stoliarskij (lærer for David Oistrakh, Nathan Milstein og andre), Henryk Gold,[18][19] Aleksander Jabłoński (som senere ble en kjent fysiker),[20] Paul Godwin,[21] og Józef Ozimiński.[10]