Staphylinus | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Straphylinus Linnaeus, 1758 | |||
Hører til | |||
Kortvinger, Polyphaga, biller, insekter | |||
Økologi | |||
Antall arter: | ca. 75, ca. 50 i Europa, 3 arter funnet i Norge | ||
Utbredelse: | alle verdensdeler | ||
Inndelt i | |||
Staphylinus er en slekt av biller som hører til underfamilien storkortvinger (Staphylininae) i familien kortvinger (Staphylinidae). Denen slekten omfatter noen av de største og mest oppsiktsvekkende kortvingene. Det er beskrevet ca. 50 arter fra Europa, tre av dem er funnet i Norge.
Store (15-25 millimeter), brede og kraftige kortvinger, hodet svært stort og bredt. Kroppen er litt flattrykt, i motsetning til slekten Ocypus. Hele kroppen er kraftig punktert, matt og nokså tett kledt med hår som gjerne er litt silkeaktige. Hodet har nokså små fasettøyne og meget store, sigdformede kjever (mandibler), antennene er temmelig korte og tykke. Scutellum er tett hårkledt, dekkvingene forholdsvis korte, ofte røde på farge. Bakkroppen er forholdsvis kort og bred, ofte med påfallende flekker av gylne hår. Beina er meget kraftige, gjerne røde på farge. Hannen kan kjennes på at framføttene er utvidet og på at bakkroppens bakerste bukledd gjerne er innbuktet i midten.
Staphylinus-artene er rovdyr som med sine store kjever kan takle vanskelige byttedyr som snegler og meitemark, men der er for trege til å fange raske insekter. De tar også en del åtsler. I likhet med mange andre kortvinger forsvarer de seg ved å sprøyte ut irriterende kjemikalier. Av de norske artene er Staphylinus erythropterus vanlig på heier og i åpen skog, mens den større Staphylinus caesareus er en sjelden, varmekjær, sørlig art.
Tidligere ble slektene Ocypus og Platydracus også regnet til Staphylinus. Ganske mange kortvinger ble opprinnelig plassert i denne slekten, men er senere flyttet til andre slekter.