Stenagostus | |||
---|---|---|---|
![]() Kjempesmeller, Stenagostus rufus
| |||
Nomenklatur | |||
Stenagostus C.G. Thomson, 1859 | |||
Populærnavn | |||
Tannsmellere | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyreriket | ||
Rekke | Leddyr | ||
Klasse | Insekter | ||
Orden | Biller | ||
Familie | Smellere | ||
Økologi | |||
Antall arter: | 8, 5 i Europa[1], 1 i Norge | ||
Habitat: | terrestrisk, larvene i jorden eller død ved | ||
Utbredelse: | Holarktisk | ||
Inndelt i | |||
|
Stengaostus er en slekt av biller som hører til familien smellere (Elateridae).
Middelsstore til ganske store, (15 - 28 millimeter), slanke, blanke, fint hårete, gjerne rødlige smellere. Hodet er kort og bredt, med små fasettøyne. Antennene er 11-leddete, vanligvis ganske lange, mer eller mindre sagtakkede. Brystskjoldet (pronotum) er rundet firkantet, omtren tså langt som bredt. Sidekantene er tydelig markerte, og bakhjørnene er litt tilbaketrukket. Dekkvingene er langsmale, omtrent så brede som brystskjoldet, med tydelige lengdestriper.
Larvene er sylindriske, glatte med en voksaktige overflate og spredte hår, gjerne rød- eller gulaktige. Hodet er noe flatt med fremoverstrakte kjever. Det bakerste leddet har vanligvis et par kraftige utvekster av varierende form. Beina er ganske korte.
Denne slekten har larver som lever i død ved, for arten som forekommer i Norge i råtne stammner eller stubber av furu på soleksponerete steder [2].
Slekten har en holarktisk utbredelse. I Norge er arten kjempesmeller Stenagostus rufus funnet noen få ganger på Sørlandet (Kristiansand, Arendal, Tvedestrand).