Stephanopachys | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Stephanopachys Waterhouse, 1888 | |||
Populærnavn | |||
hettebiller[1] (bostrychider) | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyr | ||
Rekke | Leddyr | ||
Klasse | Insekter | ||
Orden | Biller | ||
Overfamilie | Bore- og hettebiller | ||
Familie | Hettebiller | ||
Økologi | |||
Antall arter: | 21, to i Norge | ||
Habitat: | terrestrisk, borer i tre eller lagrede matvarer | ||
Utbredelse: | alle verdensdeler, noen arter er kosmopolitter | ||
Inndelt i | |||
Stephanopachys er en slekt av hettebiller som borer i ved.
Små, langstrakte, nokså smale, blanke, mørke hettebiller. De kan minne om smale barkbiller (Scolytinae) men kan skilles fra disse blant annet på at fasettøynene er ovale og ikke oppdelt. Brystskjoldet (pronotum) er høyt hvelvet, hetteformet, og dekker hodet sett ovenfra. Hodet er kort og bredt med små fasettøyne. Antennene er korte til middels lange og består av 9-11 ledd. De tre ytterste leddene er noe tykkere enn de øvrige og danner en avlang kølle. Fasettøynene er ovale, ikke delt av noen innskjæring. Brystskjoldet (pronotum) er nokså flatt, firkantet sett ovenfra hos splintvedbiller og Polycaoninae, hos de andre gruppene er det karakteristisk hetteformet. Den fremre, bratt nedstigende delen har gjerne tverr-rynker. Dekkvingene er lange og parallellsidige. De slutter bratt bak, og mange arter har bakover- eller oppoverrettede tenner i den bakerste delen, i likhet med mange barkbiller. Beina er korte, framleggene har tenner eller pigger. Føttene er nokså lange, slanke og fem-leddete. Larvene er bleke, svakt C-formede, med korte hår. De har en kraftig hodekapsel med nokså små, men sterke kjever (mandibler) og korte bein.
De fleste av hettebillene borer i død ved, denne slekten laver på ved av bartrær.
Slekten har en holarktisk utbredelse og forekommer også (innført?) i Australia.