Stephanopachys

Stephanopachys
Stephanopachys cribratus
Nomenklatur
Stephanopachys Waterhouse, 1888
Populærnavn
hettebiller[1] (bostrychider)
Klassifikasjon
Rike		Dyr
Rekke		Leddyr
Klasse		Insekter
Orden		Biller
Overfamilie		Bore- og hettebiller
Familie		Hettebiller
Økologi
Antall arter:		21, to i Norge
Habitat:		terrestrisk, borer i tre eller lagrede matvarer
Utbredelse:		alle verdensdeler, noen arter er kosmopolitter
Inndelt i

Stephanopachys er en slekt av hettebiller som borer i ved.

Utseende

Små, langstrakte, nokså smale, blanke, mørke hettebiller. De kan minne om smale barkbiller (Scolytinae) men kan skilles fra disse blant annet på at fasettøynene er ovale og ikke oppdelt. Brystskjoldet (pronotum) er høyt hvelvet, hetteformet, og dekker hodet sett ovenfra. Hodet er kort og bredt med små fasettøyne. Antennene er korte til middels lange og består av 9-11 ledd. De tre ytterste leddene er noe tykkere enn de øvrige og danner en avlang kølle. Fasettøynene er ovale, ikke delt av noen innskjæring. Brystskjoldet (pronotum) er nokså flatt, firkantet sett ovenfra hos splintvedbiller og Polycaoninae, hos de andre gruppene er det karakteristisk hetteformet. Den fremre, bratt nedstigende delen har gjerne tverr-rynker. Dekkvingene er lange og parallellsidige. De slutter bratt bak, og mange arter har bakover- eller oppoverrettede tenner i den bakerste delen, i likhet med mange barkbiller. Beina er korte, framleggene har tenner eller pigger. Føttene er nokså lange, slanke og fem-leddete. Larvene er bleke, svakt C-formede, med korte hår. De har en kraftig hodekapsel med nokså små, men sterke kjever (mandibler) og korte bein.

Levevis

De fleste av hettebillene borer i død ved, denne slekten laver på ved av bartrær.

Utbredelse

Slekten har en holarktisk utbredelse og forekommer også (innført?) i Australia.

Systematisk inndeling

Treliste

• Ordenen biller, Coleoptera
  • Underordenen Polyphaga
    • Overfamilien hette- og borebiller, Bostrichoidea
      • Familien hettebiller, Bostrichidae
        • Underfamilien tannhettebiller, Dinoderinae C.G. Thomson, 1863
          • Slekten Stephanopachys Waterhouse, 1888
            • Stephanopachys ambericus Zahradník & Háva, 2015
            • Stephanopachys amplus (Casey, 1898)
            • Stephanopachys asperulus (Casey, 1898)
            • Stephanopachys brunneus (Wollaston, 1862)
            • Stephanopachys conicola Fisher, 1950
            • Stephanopachys cribratus (LeConte, 1866)
            • Stephanopachys densus (LeConte, 1866)
            • Stephanopachys dugesi Lesne, 1939
            • Stephanopachys electron Zahradník & Háva, 2015
            • Stephanopachys himalayanus Lesne, 1932
            • Stephanopachys hispidulus (Casey, 1898)
            • furuhettebille Stephanopachys linearis (Kugelann, 1792) - finnes i Norge
            • Stephanopachys opacus Casey
            • Stephanopachys pacificus Casey
            • Stephanopachys parvulus Casey
            • Stephanopachys quadricollis (Fairmaire in Marseul, 1878)
            • Stephanopachys rugosus (Olivier, 1795)
            • Stephanopachys sachalinensis (Matsumura, 1911)
            • Stephanopachys sobrinus (Casey, 1898)
            • granhettebille Stephanopachys substriatus (Paykull, 1800) - finnes i Norge
            • Stephanopachys vetus Peris, Delclòs, Soriano & Perrichot, 2014

Referanser

1. «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 29. august 2020. Besøkt 29. august 2020. 

Eksterne lenker

• (en) Stephanopachys i Encyclopedia of Life
• (en) Stephanopachys i Global Biodiversity Information Facility
• (no) Stephanopachys hos Artsdatabanken
• (sv) Stephanopachys hos Dyntaxa
• (en) Stephanopachys hos Fauna Europaea
• (en) Stephanopachys hos Fossilworks
• (en) Stephanopachys hos ITIS
• (en) Stephanopachys hos NCBI
• (en) Kategori:Stephanopachys – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
• Stephanopachys – detaljert informasjon på Wikispecies

Autoritetsdata