Stig Sæterbakken
| Stig Sæterbakken | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 4. jan. 1966[1] Lillehammer | ||
| Død | 24. jan. 2012[2][1] (46 år) Norge | ||
| Beskjeftigelse | Skribent, lyriker | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Språk | Norsk[3] | ||
| Utmerkelser | Bokklubbenes skjønnlitterære oversetterpris (2007) Lytternes romanpris (2011) | ||
| Debut | Flytende paraplyer | ||
| Debuterte | 1984 | ||
| Aktive år | 1984–2012 | ||
| Viktige verk | Gjennom natten | ||
Stig Sæterbakken (1966–2012)[4][5][6] var en norsk forfatter og oversetter. Hans forfatterskap omfatter dikt, fortellinger, essayer, sakprosa og romaner.
Biografi
[rediger | rediger kilde]Stig Sæterbakken ble født på Lillehammer. Han startet sin musikalske karriere som musiker i det avantgardistiske rockebandet «Grå» i 1982. Her spilte han både bass og keyboards.[7] Høsten 1983 ble «Grå» oppløst, og Sæterbakken ble deretter med i «Parodi La Verité». I 1985 flyttet Sæterbakken til Oslo, hvor han fortsatte sitt forfatterskap og videreførte sin musikerkarriere i den avantgardistiske duoen «Ba-Iss». Duoen ga ut tre album[8] før den ble oppløst i 1991. Senere flyttet Sæterbakken tilbake til Lillehammer.[9] Sæterbakken døde for egen hånd 25. januar 2012.[10]
Forfatterskap
[rediger | rediger kilde]
Stig Sæterbakken begynte å skrive tidlig og debuterte med diktsamlingen Flytende paraplyer da han var 18 år gammel. I løpet av sin karriere utga han tyve bøker, hvorav to diktsamlinger, én samling med fortellinger, tre essaysamlinger og tre essayer som boksingler, én sakprosabok og ti romaner i tillegg til oversettelser. Posthumt kom Essays i utvalg, Der jeg tenker er det alltid mørkt og Ikke noe av dette handler om meg: selvbiografiske notater.
Hans forfatterskap har flere ganger blitt omtalt som et av de viktigste i nordisk samtidslitteratur.[11] Karl Ove Knausgård har uttalt at «Sæterbakken er en av de viktigste forfatterne i min generasjon».[12] The New York Times omtalte hans bok Siamesisk som «vanskelig og briljant» og plasserte ham i det samme litterære landskapet som Thomas Bernhard, Samuel Beckett og Knut Hamsun.[13] I tillegg til de nordiske språk er hans romaner oversatt til blant annet engelsk, russisk, tyrkisk og tsjekkisk. Ved siden av sine bøker bidro han ofte i antologier og tidsskrift, da spesielt Vagant.
Lyrikk
[rediger | rediger kilde]Mens han var elev ved Lillehammer Gymnas utga Stig Sæterbakken sin første diktsamling, Flytende paraplyer.[14] To år senere, i 1986, fulgte Sæterbakken opp med Sverdet ble til et barn.[15] Forfatteren utga også en diktsamling på eget forlag, med tittelen 23 dikt.[16]
Fortellinger
[rediger | rediger kilde]I 1988 utga Sæterbakken Vandrebok, en samling bestående av fortellinger.
Essayer
[rediger | rediger kilde]Sæterbakken skrev essayer gjennom store deler av sitt forfatterskap. Hans første samling var Estetisk salighet (1994), som er en oppsummering av fem års essayistisk virksomhet. Boken inneholder betraktninger over ulike kunstner- og forfatterskap, bl.a. Jeff Koons og Per Inge Bjørlo, Julio Cortázar og Laurence Sterne.[17] Syv år senere kom Det onde øye, en bok hvor «forfatteren insisterer på at kunst og litteratur er områder hvor alminnelige moralske regler ikke gjelder, et sted der både forfatteren og leseren kan utforske yttergrensene av den menneskelige erfaring, uten de bånd og forpliktelser som ellers holder tilbake.»[18] I 2010 kom «Dirty Things», som består av essayer fra perioden 2002 til 2009. Han publiserte også tre essayer som boksingler på Flamme forlag. I 2009 kom Ja. Nei. Ja., i 2011 Umuligheten av å leve samt Det fryktinngydende. Disse tre ble samlet og i 2012 utgitt under tittelen Der jeg tenker er det alltid mørkt, som for øvrig er den første setningen i hans roman Sauermugg.
Romaner
[rediger | rediger kilde]I 1991 utga Sæterbakken sin første roman, Incubus, etterfulgt av Det nye testamentet i 1993. I 1997 vendte Sæterbakken tilbake som romanforfatter med Siamesisk, en bok som markerer et tydelig brudd i forfatterskapet. I 1998 kom Selvbeherskelse og i 1999 Sauermugg. De tre bøkene, S-trilogien som de gjerne blir kalt, kom i en samlet utgave sommeren 2000. (Ny og utvidet utgave, november 2007.) Sæterbakkens siste utgivelser var romanene Besøket, Usynlige hender, Ikke forlat meg og Gjennom natten.
For Besøket ble han tildelt Osloprisen 2006, mens Usynlige hender ble innstilt til både P2-lytternes romanpris og Ungdommens kritikerpris i 2007. Romanen Gjennom natten innbrakte både P2-lytternes romanpris 2011 og Ungdommens kritikerpris 2011, kort tid etter forfatterens bortgang.[19][20]
Sakprosa
[rediger | rediger kilde]Sæterbakken skrev boken De Press: Block to Block som handler om platen Block to Block, utgitt av det norske postpunkbandet De Press i 1981. Bokens første halvdel foretar en analyse av platen, samt forfatterens tilbakeblikk på tiden da den kom ut. Siste del inneholder en samtale mellom Sæterbakken og Andrej Nebb, som var vokalist og bassist i bandet. Boken kom ut i november 2011, og ble den siste Sæterbakken utga i sin levetid.
Oversettelser
[rediger | rediger kilde]Som oversetter mottok Stig Sæterbakken Kritikerprisen for beste oversettelse 2007 for sin oversettelse av Nikanor Teratologens Eldreomsorgen i Øvre Kågedalen.[21] For samme bok mottok han også Bokklubbenes pris for årets viktigste oversettelse 2007.[22] Han oversatte flere bøker, bl.a. noveller av Edgar Allan Poe.
Annet
[rediger | rediger kilde]Sæterbakken var kunstnerisk leder for Norsk Litteraturfestival – Sigrid Undset-dagene fra 2006 til oktober 2008, da han trakk seg fra stillingen som følge av kontroversene rundt invitasjonen av David Irving til festivalen i 2009. I perioden 1995 til 1997 var han redaktør av den skandinaviske skriftserien Marginal.[23] Han var også fast gjestelærer i skrivekunst ved Nansenskolen i 12 år.[24]
Film om Sæterbakken
[rediger | rediger kilde]- Høsten 1998 bestemte Stig Sæterbakken seg for å skrive en roman på én uke. Tanken var at han skulle kombinere alle sine dårligste sider i en romanfigur og på den måten forløse alter egoet han kalte Sauermugg. Filmskaper Morten Hovland filmet ham under prosessen. Filmen følger hans arbeide med teksten frem til ferdig roman året etter.[25]
- I 2011 produserte forfatter og regissør Terje Dragseth en atten minutters dokumentar om Stig Sæterbakken. Portrettet viser Sæterbakken på årsmøtet til Den norske forfatterforening, togreisen tilbake til hjemstedet Lillehammer, et besøk på Lillehammer kunstmuseum samt en pub, og til slutt hjemme i forfatterens arbeidsværelse.[26]
Litteratur om Sæterbakken
[rediger | rediger kilde]Følgende liste er et utvalg av litteratur om Stig Sæterbakken og hans forfatterskap.
- Kenneth Moe: Imot Sæterbakken (pamflett) – 2017
- Audun Lindhom (red): Alt menneskelig - En bok om Stig Sæterbakken. Cappelen Damm – 2016
- Morten Auklend: Prosopopeia, nr. 1 - 2002
- Gabriella Håkansson: Vagant, nr. 1 - 2000
- Nikolaj Frobenius: Vinduet, nr. 1 - 1999
- Henning Hagerup: Morgenbladet, 7. oktober 1994
- Karsten Sand Iversen: «Et kvalt opprør». Vinduet[27]
- Karsten Sand Iversen: Standart nr. 2 - mai/august 1998
- Jan Arnald: Dagens Nyheter, 5. juni 2009
- Mats Kolmisoppi: Helsingborgs Dagblad, 22. mai 2009
- Olaf Haagensen og Marius Fossøy Mohaugen: Bøygen, nr. 1 – 2006
- Sindre Mekjan: «Jeg liker meg her». Vinduet.[28]
- Gabriella Håkansson: «Det onde øye». Vinduet.[29]
- Audun Lindholm: «Logos og kaos». Morgenbladet.[30]
Stig Sæterbakkens minnepris
[rediger | rediger kilde]I september 2012 ble Stig Sæterbakkens minnepris delt ut for første gang.
Bibliografi
[rediger | rediger kilde]Utgivelser
[rediger | rediger kilde]| År | Tittel | Genre | Forlag |
|---|---|---|---|
| 1984 | Flytende paraplyer | Lyrikk | Cappelen |
| 1985 | 23 dikt | Lyrikk | Eget forlag |
| 1986 | Sverdet ble til et barn | Lyrikk | Cappelen |
| 1988 | Vandrebok | Fortellinger | Cappelen |
| 1991 | Incubus | Roman | Cappelen |
| 1993 | Det nye testamentet | Roman | Cappelen |
| 1994 | Estetisk salighet | Essayer | Cappelen |
| 1997 | Siamesisk | Roman | Cappelen |
| 1998 | Selvbeherskelse | Roman | Cappelen |
| 1999 | Sauermugg | Roman | Cappelen |
| 2001 | Det onde øye | Essayer | Cappelen |
| 2003 | Kapital | Roman | Cappelen |
| 2006 | Besøket | Roman | Cappelen |
| 2007 | Usynlige hender | Roman | Cappelen |
| 2009 | Ja. Nei. Ja. | Essay | Flamme Forlag |
| 2009 | Ikke forlat meg | Roman | Cappelen Damm |
| 2010 | Dirty Things | Essayer | Cappelen Damm |
| 2010 | Umuligheten av å leve | Essay | Flamme Forlag |
| 2011 | Gjennom natten | Roman | Cappelen Damm |
| 2011 | Det fryktinngydende | Essay | Flamme Forlag |
| 2011 | De Press: Block to Block | Sakprosa | Falck Forlag |
| 2012 | Essays i utvalg | Essayer | Cappelen Damm |
| 2012 | Der jeg tenker er det alltid mørkt | Essayer | Flamme Forlag |
| 2016 | Ikke noe av dette handler om meg: | Essayer | Cappelen Damm |
Gjendiktninger
[rediger | rediger kilde]| År | Tittel | Forfatter | Notat |
|---|---|---|---|
| 1989 | Midlertidig evighet | Ján Buzássy | Sammen med Ivan Čičmanec |
| 1995 | Ansiktet mitt signerer jeg ikke | Ján Ondrus | Sammen med Ivan Čičmanec |
| 2000 | Samtaler med skygger | Ivan Kupec | Sammen med Ivan Čičmanec |
| 2000 | Mannen fra mengden og andre noveller | Edgar Allan Poe | |
| 2007 | Eldreomsorgen i Øvre Kågedalen | Nikanor Teratologen | |
| 2012 | Å hate alt menneskelig liv | Nikanor Teratologen |
Priser
[rediger | rediger kilde]- Oppland fylkeskommunes kunstnerstipend, 1991
- Osloprisen 2006, for Besøket
- Kritikerprisen for beste oversettelse 2007, for oversettelse av Eldreomsorgen i Øvre Kågedalen av Nikanor Teratologen
- Bokklubbenes oversetterpris 2007, for oversettelse av Eldreomsorgen i Øvre Kågedalen av Nikanor Teratologen
- P2-lytternes romanpris 2011, for Gjennom natten
- Ungdommens kritikerpris 2011, for Gjennom natten[31]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 12281014c, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Stig Sæterbakken er død - kultur», verkets språk norsk, besøkt 28. oktober 2012[Hentet fra Wikidata]
- ^ Bibliothèque nationale de France (på fr), Autorités BnF, BNF-ID 12281014c, Wikidata Q19938912, https://data.bnf.fr/
- ^ Stig Sæterbakken er død Gudbrandsdølen Dagningen 25. januar 2012
- ^ Stig Sæterbakken er død Dagbladet.no 25. januar 2012
- ^ «News». Dalkey Archive Press. 25. januar 2012. Arkivert fra originalen 7. februar 2012. Besøkt 7. februar 2012. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 10. mars 2012. Besøkt 7. februar 2012.
- ^ http://www.rockipedia.no/Vault.aspx?entity=753894[død lenke]
- ^ Discogs: Ba-iSS
- ^ Møter seg selv i døra
- ^ Dagbladet. «Stig Sæterbakken får siste ord».
- ^ Dagbladet: Svart, skånselsløst mesterstykke fra Sæterbakken
- ^ Knausgård - Dagbladet
- ^ Sæterbakken roses i USA
- ^ Klassekampen 5. januar 2013[død lenke]
- ^ Klassekampen 05.01.2013[død lenke]
- ^ «Stig Sæterbakken, 23 dikt». Arkivert fra originalen 30. mars 2014. Besøkt 30. mars 2014.
- ^ Audun Lindholm: Logos og kaos
- ^ «Cappelen Damm: Det onde øye». Arkivert fra originalen 7. april 2014. Besøkt 30. mars 2014.
- ^ Sæterbakken vant Romanprisen
- ^ «Sæterbakken fikk ungdommens kritikerpris». Arkivert fra originalen 20. juni 2012. Besøkt 8. april 2012.
- ^ Kritikerprisen for beste oversettelse 2007 til Stig Sæterbakken[død lenke]
- ^ «https://mb.cision.com/wpyfs/00/00/00/00/00/0C/81/DE/release.html» (pressemelding). Ekstern lenke i
|title=(hjelp) - ^ Sæterbakkens stemme
- ^ Norsk humanistisk akademi
- ^ Film om Stig Sæterbakken av Morten Hovland
- ^ Youtube: Ikke noe av dette handler om meg
- ^ Vinduet: Et kvalt opprør
- ^ Vinduet: Jeg liker meg her
- ^ Vinduet: Det onde øye
- ^ Morgenbladet: Logos og kaos
- ^ Sæterbakken fikk ungdommens kritikerpris Arkivert 20. juni 2012 hos Wayback Machine. hos adressa.no
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Stig Sæterbakken – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (no) Stig Sæterbakken hos Sceneweb
- (no) Stig Sæterbakken i Cappelen Forlag
- (no) Stig Sæterbakken i NRK Forfatter
- (no) Digitaliserte bøker av Stig Sæterbakken i Nasjonalbiblioteket.