Stjernesøteslekta

Stjernesøteslekta
Lomatogonium carinthiacum
Nomenklatur
Lomatogonium
A.Braun
Populærnavn
stjernesøteslekta
Klassifikasjon
Rikeplanter
Gruppeblomsterplanter
Gruppeegentlige tofrøbladete planter
Gruppeasterider
Ordensøteordenen
Familiesøterotfamilien
TribusGentianeae
Økologi
Antall arter: 27
Habitat: de fleste er fjellplanter
Utbredelse: kjølige områder på den nordlige halvkule, kanskje også Øst-Afrika og Madagaskar
Inndelt i

se egen seksjon

Stjernesøteslekta (Lomatogonium) er ei planteslekt i søterotfamilien.

Disse plantene er ett- eller flerårige urter med krypende, oppstigende eller opprett stengel. Blomsterstanden er en kvast i bladhjørnene eller endestilt, men hos noen arter sitter blomstene enkeltvis og endestilt. Blomstene er som regel femtallige, men kan også være fire- eller titallige. Blomsterstilken er som regel lengre enn blomstene. Kron- og begerfliker er rotert i forhold til hverandre slik at begerfliken kommer midt mellom to kronfliker. Det er to nektarier ved basis av kronflikene. Pollenknappene er blå, mer sjeldent gule. Frukten er en kapsel med to kammer og mange frø.[1]

Flora of China angir 18 arter i slekta, derav 16 i Kina, men flere nye arter er beskrevet etter utgivelsen av dette verket. Plants of the World Online fra Kew Science inkluderer også tre arter fra tropiske fjell i Afrika og India som tidligere er blitt regnet til Swertia, og oversikten fra Kew angir derfor 27 arter.[1][2][3]

Slekta er hovedsakelig utbredt i fjellstrøk i Asia. To av de asiatiske artene har en utbredelse som strekker seg utenom verdensdelen: Lomatogonium carinthiacum forekommer også vestover til Alpene i Europa, og stjernesøte (L. rotatum) finnes også i Nord-Amerika, Island og lengst nord i europeisk Russland. Plants of the World Online regner også én art fra fjellene i Øst-Afrika og en art fra Madagaskar til slekta.[2][4]

Arter

[rediger | rediger kilde]

Følgende arter er gyldige ifølge Plants of the World Online fra Kew Science:[2]

  • Lomatogonium bellum (Hemsl.) Harry Sm.
  • Lomatogonium brachyantherum (C.B.Clarke) Fernald
  • Lomatogonium caeruleum (Royle) Harry Sm. ex B.L.Burtt
  • Lomatogonium carinthiacum (Wulfen) A.Braun
  • Lomatogonium cherukurianum S.K.Dey & D.Maity[5]
  • Lomatogonium chilaiensis Chih H.Chen & J.C.Wang[6]
  • Lomatogonium chumbicum (Burkill) Harry Sm.
  • Lomatogonium diffusum (Maxim.) Fernald
  • Lomatogonium forrestii (Balf.f.) Fernald
  • Lomatogonium gamosepalum (Burkill) Harry Sm.
  • Lomatogonium gaurgopalii D.Maity, Midday & J.Ghosh[7]
  • Lomatogonium graciliflorum Harry Sm.
  • Lomatogonium himalayense (Klotzsch) E.Aitken
  • Lomatogonium lijiangense T.N.Ho
  • Lomatogonium longifolium Harry Sm.
  • Lomatogonium lubahnianum (Vatke) Fernald
  • Lomatogonium macranthum (Diels & Gilg) Fernald
  • Lomatogonium micranthum Harry Sm.
  • Lomatogonium minus (Griseb.) Fernald
  • Lomatogonium oreocharis (Diels) C.Marquand
  • Lomatogonium perenne T.N.Ho & S.W.Liu ex J.X.Yang
  • Lomatogonium pleurogynoides (Baker) S.W.Liu & T.N.Ho
  • stjernesøte (Lomatogonium rotatum) (L.) Fr.
  • Lomatogonium sichuanense Z.Y.Zhu
  • Lomatogonium sikkimense (Burkill) Harry Sm.
  • Lomatogonium stapfii (Burkill) Harry Sm.
  • Lomatogonium zhongdianense S.W.Liu & T.N.Ho

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b «Lomatogonium». Flora of China. Besøkt 5. februar 2023. 
  2. ^ a b c «Lomatogonium». Plants of the World Online. Kew Science. Besøkt 5. februar 2023. 
  3. ^ Ho Ting-Nong og Liu Shang-Wu (2015). A Worldwide Monograph of Swertia and Its Allies. Science Press. ISBN 978-7-03-042148-7. 
  4. ^ K. Marhold (2011). «Lomatogonium». Gentianaceae. In: Euro+Med Plantbase – the information resource for Euro-Mediterranean plant diversity. Besøkt 5. februar 2023. 
  5. ^ Sentu K. Dey og D. Maity (2017). «Lomatogonium cherukurianum sp. nov. (Gentianaceae) from Sikkim Himalaya». Nordic Journal of Botany. 35 (3): 348–353. ISSN 1756-1051. doi:10.1111/njb.01378. 
  6. ^ Chih-Hsiung Chen og Jenn-Che Wang (2000). «Lomatogonium chilaiensis (Gentianaceae), a newly recorded genus and new species in Taiwan» (PDF). Bot. Bull. Acad. Sin. 41 (4): 323–326. ISSN 1817-406X. 
  7. ^ M. Midday, J. Ghosh og D. Maity (2019). «Lomatogonium gaurgopalii, a new species of Gentianaceae from Sikkim Himalaya». Edinburgh Journal of Botany. 76 (3): 393–401. ISSN 1474-0036. doi:10.1017/S0960428619000155. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata