Sto dnej posle detstva | |||
---|---|---|---|
orig. Сто дней после детства | |||
Generell informasjon | |||
Genre | Dramafilm | ||
Utgivelsesår | 1975 | ||
Nasjonalitet | Sovjetunionen | ||
Lengde | 94 min. | ||
Språk | Russisk | ||
Bak kamera | |||
Regi | Sergej Solovjov ![]() | ||
Manus | Aleksandr Aleksandrov ![]() | ||
Musikk | Isaak Sjvarts ![]() | ||
Foto | Leonid Kalasjnikov ![]() | ||
Foran kamera | |||
Medvirkende | Boris Tokarev-Khrunov ![]() | ||
Annen informasjon | |||
Filmformat | 2,35:1 | ||
Farve/s.hv | Farger | ||
Filmselskap | Mosfilm ![]() | ||
Premiere(r) | 1975 | ||
Eksterne lenker | |||
IMDb |
Sto dnej posle detstva (originaltittel: Сто дней после детства) er en sovjetisk film fra 1974, regissert av Sergej Solovjov.[1][2]
Serge, en skulptør, bestemmer seg for å produsere en ny skulptur et nytt plast-materiale, blant kreativt begavede barn i en sommer-leir som ligger i nærheten av et gammelt herskapshus. Samtidig er Lopukhin er så forelsket i klassekameraten Ergolina, at han ikke legger merke til hvor fascinert Sonya Zagremukhina er av ham. Å vise deres egentlige følelser og stemninger hjelper deres deltakelse i produksjon av et stykk kalt «Masquerade» satt opp av Lermontov.
Men selve stykket de setter opp blir umerkelig til et drama med en rekke uventede tilståelser, fornærmelser, misunnelse og raseri-utbrudd. Tenåringene er også så opptatt av deres egne følelser, at de ikke tar særlig hensyn til de pedagogiske ideene fra Serge.