Strömparterren

Strömparterren
LandSveriges flagg Sverige
Ligger vedStockholms ström
Grunnlagt1830
Oppkalt etterStockholms ström
Kart
Strömparterren
59°19′42″N 18°04′14″Ø

Strömparterren er en odde som ligger i Norrström øst for NorrbroHelgeandsholmen i sentrum av Stockholm. Odden fikk sitt navn etter den hagelignende parken (parterre) som ble anlagt der på begynnelsen av 1830-tallet.

Lengst ut på den halvrunde odden står Carl Milles skulptur Solsångaren som ble reist i 1926 til minne om Esaias Tegnér. Statuen skal forestille Tegnérs dikt Sång till solen. På Strömparterren finnes ytterligere en skulptur, Dimman, en kvinnefigur i bronse av Gusten Lindberg, reist i 1910. Fra Strömparterren når man også Medeltidsmuseet som har sine lokaler under Norrbro.

Historikk

[rediger | rediger kilde]
Strömparterren på 1860-tallet. Xylografi.
Strömparterren og Solsångaren på 1930-tallet.

Etter at Norrbro var ferdig i 1810 ble plassen brukt som lagerplass for fiskeredskaper og var ellers dekket med ugress. Fisket førte til problemer og i 1821 ble det besluttet at fiskeinnretningene skulle fjernes fra plassen.

I perioden 1831–1832 ble plassen satt i stand som en promenadeplass for allmennheten. En hage ble anlagt og popler ble plantet under ledelse av Anders Lundström fra Bergianska trädgården. Over den gjennomgående kanalen ble det lagt en bueformet gangbro av jern fra Samuel Owens verksted og fra Krokfors bruk ble det levert porter og gjerder.

I 1838 fikk hoffkonditor Abraham Christopher Behrens tillatelse til å selge "konfityrer, glacer och andra refraichisementer med undantag av starka drycker" på stedet, og et schweizeri ble åpnet med lokaler delvis under Norrbro. Etter Behrens ble serveringen drevet av forskjellige personer, blant annet av August Davidson,[note 1] hoffkonditor J. Lagergren, Manne Davidsson og Hugo Berns.[1] Omkring 1860 ble den tidligere enkle paviljongen erstattet av en mer påkostet utført i jern og glass.

På 1870-tallet fikk Strömparterren en musikkpaviljong og i 1895 ble kanalen fylt igjen. Når Leonard Linden tok over virksomheten i 1908 forandret han den til en smørbrødservering uten spritrettigheter der det ble framført levende musikk. Når musikkscenen ble revet i 1909 måtte besøkende artister istedet opptre i et konsertlokale under brohvelvet. Paviljongen stod igjen til midten av 1930-tallet.[1]

I 1919 fantes det 148 registrerte håvbåter i Strömmen, noe som var rekord.[2] Mange av dem fantes i vannet rundt Strömparterren. Idag finnes bare to håvbåter igjen som minner om den tidligere fiskeriaktiviteten, de fungerer nå hovedsakelig som et populært fotomotiv.

Stockholms stads kulturförvaltning forvandlet Strömparterren til en arena for musikk og fest, med start under festivalen Love Stockholm 2010 i forbindelse med bryllupet mellom kronprinsesse Victoria og Daniel Westling.

Opprustning og nye paviljonger

[rediger | rediger kilde]

Etter omfattende opprustningsarbeider ble parken gjeninnviet i august 2012. Her finnes nå blant annet store blomsterbeplantninger og gressplener som kantes av sittevennlige oppvarmede murer. Både sittemurene og den opprustede speildammen er i sementmosaikk. En bred granittrapp har blitt bygget i ytterkanten mot Norrström.[3]

I forbindelse med opprustningen ble Strömparterren komplettert med noen paviljongbygninger som er plassert på terrassens nordside. Her ble Kolonis kafépaviljong åpnet i juni 2013. Paviljongene inneholder en sommerkafé og toaletter og er utformet av arkitekt Dinell Johansson. Paviljongene ble nominert til Årets Stockholmsbyggnad 2014.[4] Karolina Keyzer, Stadsarkitekt i Stockholms stad og jurymedlem i Årets Stockholmsbyggnad mente om den lille bygningsgruppen: «En liten familj av parkpaviljonger tar hand om de funktioner som behövs för att befolka vår Strömparterr. Med självklar enkelhet och små medel lyckas byggnaderna skapa närvaro och tydlighet i det pampiga Stockholmsrummet mellan monument och fiskevatten.»

Nåtidsbilder

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ August Davidsson ansatte Wilhelmina Skogh i restauranten omkring 1862–1863. Hun ble administrerende direktør for Grand Hôtel i Stockholm i 1902.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Klas Lundkvist, side 31
  2. ^ Wessnert, Gudrun (2. april 2008). «Historien om sjuryggen» (PDF). Stockholms medeltidsmuseum. s. 16. [død lenke]
  3. ^ «Välkommen till Strömparterren igen». Stockholms stad. 21. august 2012. Arkivert fra originalen 18. april 2013. 
  4. ^ «Årets finalister 2014». Stockholms stads webbplats. Stockholms stad. Arkivert fra originalen 16. april 2014. Besøkt 24. oktober 2017. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata