Studentersamfunnet i Bergen | |||
---|---|---|---|
Org.form | Forening/lag/innretning | ||
Org.nummer | 976807391 | ||
Stiftet | 9. mars 1934 | ||
Land | Norge | ||
Hovedkontor | Bergen | ||
Utmerkelser | Christieprisen (2012) | ||
Nettsted | samfunnetibergen.no (no) | ||
Studentersamfunnet i Bergen 60°23′22″N 5°19′22″Ø |
Studentersamfunnet i Bergen (1934) er Vestlandets største politisk uavhengige forum for samfunns- og kulturdebatt, og er en frivillig organisasjon drevet av om lag 130 studenter fra de ulike utdanningsinstitusjonene i Bergen. Studentersamfunnet, som ofte bare kalles Samfunnet på folkemunne, er en av Bergens eldste allmenne studentorganisasjoner, og ble stiftet av studenter og vitenskapelig ansatte ved Bergen Museum (UiB). Organisasjonen er dermed eldre enn Universitetet i Bergen.
Studentersamfunnet holder til på Det Akademiske Kvarter, studentenes kulturhus i Bergen og har kontorer i Christies gate 18, også kjent som Den Akademiske Villa (Villaen). Samfunnets møter skal være en arena for fritt ordskifte og formidling av vitenskapelige, politiske og kulturelle spørsmål. Programmet planlegges, bookes og gjennomføres i sin helhet av frivillige studenter fra byens forskjellige utdanningsinstitusjoner, og organisasjonen er også støttet av en ressursgruppe bestående av etablerte akademikere og kjente kulturpersonligheter. Arrangementene er åpne for alle, både studenter og byens innbyggere forøvrig.
Studentersamfunnet holder omkring 120 møter hvert år, med over 16 000 besøkende totalt. Møtene er fordelt på de seks arrangementskomiteene Aktuelt, Upop, Musikk, Kultur, Debatt og Fest.
Foreningens formålsparagraf lyder:
Studentersamfunnet i Bergen har til formål å samle studerende og andre akademikere til foredrag, fritt ordskifte og andre tiltak som kan fremme samhold, åndsdannelse og interesse for allmennkulturelle og politiske spørsmål.
(§1)
Studentersamfunnet ble stiftet av studenter og akademikere 9. mars 1934, før både Universitetet i Bergen (1946) og Norges handelshøyskole (1936). Allerede i 1935 opprettet Samfunnet Studentenes Friundervisning i Bergen, som senere tok navnet Folkeuniversitetet, og samme år sprang også Studentersangforeningen i Bergen ut av det samme studentmiljøet. I 1936 ble Norsk Studentunion initiert av Samfunnets formann Knut Fægri under et studentmøte i Bergen.
Studentersamfunnet ble tvunget til å legge ned sitt arbeid i krigsårene. Etter krigen ble aktiviteten gjenopptatt. I en utredning for Stortinget om et nytt universitet ble det slått fast at «Nemdi vil peike på nokre moment av interessa for universitetslivet ved eit nytt universitet i Bergen bygd på Museet (…) Eit studentersamfund i Bergen hev alt i fleire år samla ein stor krins av studerande og eldre academici til møte med fyredrag, ordskifte og tidtrøyte».
På 1950- og 1960-tallet var det høy aktivitet i foreningen, med både revyer, ball, festforestillinger og debatter. Interessen for det som foregikk i Studentersamfundet var stor, både blant studenter og allmennheten for øvrig. Riksavisene rapporterte jevnlig fra møtene, og Studentersamfunnet programslipp kom på forsiden av Dagbladet med oppslaget «Fra åpen post til hverdagsdemokrati og kjønnsrolledebatt». Mange prominente foredragsholdere stod på Studentersamfunnets talerstol.
Et foreløpig toppunkt for foreningen ble nådd da 600 studenter møtte på generalforsamlingen i 1970. Etterhvert ble Studentersamfunnet radikalisert, og etterhvert underlagt revolusjonære Rød Front, og de akademisk ansatte trakk seg ut. Den allmenne interessen for Studentersamfunnet sank, og organisasjonen gikk fra å være et debattforum til å bli et politisk forum for den radikale venstresiden. Samfunnet slet også økonomisk, etter en konflikt med 17. mai-komiteen i Bergen om rettighetene til Wergelandsfanen, som endte med dom i lagmannsretten.
Studentersamfunnet lå nede etter å ha vært styrt av venstre-revolusjonære, og det var lav aktivitet. Høsten 1986 var det full stopp, uten noen arrangementer eller program. Gjenreisingen av et fritt og politisk uavhengig Studentersamfunn startet mot slutten av 1980-tallet. Utover 1990-tallet økte Studentersamfunnet aktiviteten, og ble en sentral drivkraft bak etableringen av studentkulturhuset Det Akademiske Kvarter, som åpnet i 1995.
Studentersamfunnet ble våren 2012 tildelt Christieprisen på 250 000 kr, som går til «person eller virksomhet som har bidratt til god samhandling mellom forskning, utdanning og omverdenen». Våren 2016 startet Studentersamfunnet prosjektet «HELLO!» med et formål om å være en samlende og sosial arena for unge innvandrere og lokale studenter. Statsminister Erna Solberg omtalte prosjektet i 2015 ved å si at «Det er hverdagsintegrering i praksis. Det er jo krevende å bli bergenser. Noen av asylsøkerne har til og med allerede lært seg å legge hånden på hjertet når høytaleranlegget spiller Nystemten».[1] Studentersamfunnet ble høsten 2019 tildelt Integreringsprisen[2] for prosjektet «HELLO!».
På grunn av koronapandemien var det ikke aktivitet i Studentersamfundet utover våren 2020. Høsten 2020 ble det vedtatt et fusjonsforslag sentralt på Det Akademiske Kvarter, med bakgrunn i en driftsrapport fra 2019 som skildret blant annet en nedadgående økonomi for alle driftsorganisasjonene ("DORG-ene"; deriblant Studentersamfunnet) på Kvarteret. Rivalisering mellom DORG-ene og fravær av felles visjon og ansvar var også faktorer som spilte inn i diskusjonen om fusjonen. Lederen Hagesæter uttalte at Studentersamfunnet i utgangspunktet var positiv til sammenslåingen, forutsatt at det ikke ville medføre store endringer av organisasjonskulturer og -tradisjoner.[3] Det ble bestemt at saken om en eventuell sammenslåing skulle behandles på Det Akademiske Kvarters ekstraordinære generalforsamling i slutten av november 2021.
Studentersamfunnet drives av om lag 150 aktive medlemmer, fordelt på ulike arbeidsgrupper. I tillegg til de seks arrangementskomiteene har også Studentersamfunnet en sosialkomite, PR-komite og økonomigruppe.
Styret er ansvarlig for den daglige driften og representerer organisasjonen utad. Styret består av lederne i de seks arrangementskomiteene, økonomiansvarlig, PR-ansvarlig, intern nestleder, ekstern nestleder og leder. Leder fungerer som en «primus inter pares» – første blant likemenn, og leder styremøtene. Styremedlemmer velges individuelt for et halvt år av gangen av Studentersamfunnets Generalforsamling.
Rådet består av 6 til 8 medlemmer, og er Studentersamfunnets kontrollorgan. Rådet overvåker driften og styrets virksomhet, og har også ansvar for å evaluere møtevirksomheten, drive kursing av medlemmer og holde kontakt med ressurspersonene i Utvidet Råd.
Organisasjonen har en rekke komiteer eller prosjektgrupper som jobber med alt fra integrering av flyktninger til ulike arrangementssamarbeid i Bergen.
Allerede året etter stiftelsen trådte Studentersamfunnets høye beskytter frem under en tradisjonsrik Pølsefest og mottok hyllest som Hans Majestet Pinnsvinet (Erinaceus europaeus minor, Rex et Inspirator). En gjengivelse er reist på sokkel i Studenterlunden ved Bergen Museum på Nygårdshøyden. Det finnes også en avstøpning av pinnsvinet som blir tatt frem ved høytidelige anledninger, og denne inngår i samlingen til Bergen museum.
I likhet med de fleste nordiske og studentersamfunn og akademiske klubber har studenter og akademikerne i Bergen en lang rekke tradisjoner som i hovedsak parodierer akademisk snobberi og fyrstelig pompøsitet fra tidenes morgen. Den eldste av bergens akademiske ordener er Pinnsvinordenen, som tildeles for «å belønne fremragende fortjenester av Studentersamfunnet i Bergen og for å oppmuntre til fortsatt arbeide for Samfundet». Den inndeles, som vanlig er, i tre grader, ridder, kommandør og storkors. Den eneste levende person som har mottatt storkorset er daværende Kronprins Olav, som mottok utnevnelsen i 1948 da han besøkte Studentersamfunnet ved åpningen av Universitetet i Bergen. De tre andre storkorsene tilhører de studentikose og zoologiske majesteter for andre norske studentersamfunn, Hans Majestet Den Gyldne Gris, Hans Hovenhet Hestehoven og Det Sorte Faar.
Flere møter i Studentersamfunnet blir sendt direkte på Bergen Student-TV, og programmet «Studentersamfunnet på radio» sendte tidligere hver uke opptak fra et møte på Studentradioen i Bergen. Møtene legges også ut som podcast. Sammen med Bergens Tidende arrangeres «BT-debatten» om lokale problemstillinger eller nasjonale spørsmål av stor interesse. Høsten 2011 arrangerte Samfunnet sammen med NRK Vestlandets største valgvake på Studentsenteret i Bergen, som ble vist direkte på NRK. Organisasjonen samarbeidet også våren 2012 med Morgenbladet om Morgenbladetsamtalen. I perioden 2014 - 2016 samarbeidet Studentersamfunnet og NRK om å produsere forelesninger med Frank Aarebrot for direktesendt TV. Det ble i alt tre sendinger der Aarebrot foreleste over temaene 200 år med norsk historie på 200 minutter, Andre verdenskrig på 200 minutter og 227 år med amerikansk valgkamp på 227 minutter.
- | Navn | Eventuell politisk tilhørighet |
---|---|---|
9. mar 1934 - 29. mai 1936 | Elias Steen-Olsen[5] | |
29. mai 1936 - 16. jun 1936 | Harald Wigum | |
16. jun - 11. sep 1936 | Leif Albretsen (fung.) | |
11. sep 1936 - 31. des 1936 | Knut Fægri | |
V. 1937 / H. 1937 / V. 1938 | Klaus Sunnanå | |
H. 1938 / V. 1939 | Edvard Hambro | |
H. 1939 / V. 1940 | Egil Tresselt | |
H. 1941 / V. 1941 | Johs. A. Dale | |
H. 1941 | Odd Orheim | |
Nedlagt fra våren 1942 | ||
H. 1945 / V. 1946 | Hans Tambs-Lyche | |
H. 1946 / V. 1947 | Edvard Beyer | |
H. 1947 / V. 1948 | Arvid Meyer | |
H. 1948 / V. 1949 | Jakob Skarstein | |
H. 1949 / V. 1950 | Preben Munthe | |
H. 1950 / V. 1951 | Kaare Mortvedt | |
H. 1951 / V. 1952 | Wilhelm Haaland | |
H. 1952 / V. 1953 | Per Aarstad | |
H. 1953 / V. 1954 | Randi Haaland | |
H. 1954 | Inge Bryhni | |
V. 1955 | Arve Johnsen | |
H. 1955 | Rolf Schoeder | |
V. 1956 | Gunnar Helge Carlsen | |
H. 1956 / V. 1957 | Rolf Valeur | |
H. 1957 | Sveinung Melkild | |
V. 1958 / H. 1958 | Ragnar Møllerud | |
V. 1959 | Per Hasselgreen | |
H. 1959 | Helge Leivestad | |
V. 1960 | Carl Julius Norstrøm | |
H. 1960 | Oddmund Graham | |
V. 1961 | Jarl Munch | |
H. 1961 | Erik Biørn Eriksen | |
V. 1962 | Egil Frøyland | |
H. 1962 | Ole Danbolt Mjøs | |
V. 1963 | Dagfinn Albrechtsen | |
H. 1963 | Kjell-Martin Frederiksen | |
V. 1964 | Kristin Carlson | |
H. 1964 | Asbjørn Bjørnset | Radikal |
V. 1965 | Svein Johansen | Radikal |
H. 1965 | Arne Sivertsen | Konservativ |
V. 1966 | Eirik Paul Fjørtoft | Upolitisk |
H. 1966 | Anders M. Andersen | Radikal |
V. 1967 | Olav Gran-Olsson | Konservativ |
H. 1967 | Wencke Hjellum | Radikal |
V. 1968 | Leif Lea Nergaard | Konservativ |
H. 1968 | Olav Garvik | Radikal |
V. 1969 | Jarle Varpe | Radikal |
H. 1969 | Otto Bjelland | Radikal |
V. 1970 | Einar Vetvik | Liberal-konservativ |
H. 1970 | Audgunn Oltedal | Radikal |
V. 1971 | Kjell R. Soleim | Rød Front |
H. 1971 | Øystein Tellef Hansen | Rød Front |
V. 1972 | Tom Nilsen | Rød Front |
H. 1972 | Kari Troland Syvertsen | Rød Front |
V. 1973 | Jan Onarheim | Rød Front |
H. 1973 / V. 1974 | Ketil Ege | Rød Front |
H. 1974 | Gudmund Valderhaug | Rød Front |
V. 1975 | Steinar Ånnerud | Rød Front |
H. 1975 | Jon Ovrum | Rød Front |
V. 1976 | Jostein Røstbø | Rød Front |
H. 1976 | Sølvi Lyngnes | Rød Front |
V. 1977 | Eystein Jansen | Rød Front |
H. 1977 | Leif Sandal | Rød Front |
V. 1978 | Bjarte Kyte | Rød Front |
H. 1978 | Pål Nordberg | Rød Front |
V. 1979 | Ole Johnny Olsen | Rød Front |
H. 1979 | Jan Morten Dyrstad | Rød Front |
V. 1980 | Jan Erik Hatling | Rød Front |
H. 1980 | Marit Monsen | Radikalt uavhengig |
V. 1981 | Svein Idar Førsund | Raudt Alternativ |
H. 1981 | Gustav Erik Blålid | Raudt Alternativ |
V. 1982 | Reidar Knapstad | Raudt Alternativ |
H. 1982 | Arvid Veland | AUF-stud. |
V. 1983 | Anne S. Bjelland | AUF-stud. |
H. 1983 | Geir Nyvoll | |
V. 1984 | Lars Skålnes | |
H. 1984 | Ane Landøy | |
V. 1985 | Morten Thorsen | |
H. 1985 - H. 1987 Flat struktur | ||
V. 1988 / H. 1988 | William Robert Hazell | |
V. 1989 / H. 1989 | Svein Gjerdåker | |
V. 1990 | Jannik Lindbæk | |
H. 1990 | Trude Måseide | |
V. 1991 | Arild Nodland | |
H. 1991 / V. 1992 | Johan Ratvik | |
H. 1992 | Kamilla Halvorsdatter Kolshus | |
V. 1993 / H. 1993 | Janne Kristiansen | |
V. 1994 | Tron Munthe Landsnes | |
H. 1994 / V. 1995 | Ole Morten Damlien | |
H. 1995 | Gjert Vestrheim | |
V. 1996 | Kjell Sagen Berg | |
H. 1996 | Carl Christian Christensen | |
V. 1997 | Tage Båtsvik | |
H. 1997 | Jill Engen | |
V. 1998 / H. 1998 | Arne Schjøren Beek | |
V. 1999 | Bjarte Skeiseid | |
H. 1999 | Andreas Lussand Mordt | |
V. 2000 | Ingeborg Anna Ulstein | |
H. 2000 / V. 2001 | Ingrid Stranger-Thorsen | |
H. 2001 | Hans Christian Tvedt | |
V. 2002 | Astrid Foldal | |
H. 2002 / V. 2003 | Gunnhild Eriksen | |
H. 2003 | Roger Sporsheim | |
V. 2004 / H. 2004 | Lars Kolbeinstveit | |
V. 2005 / H. 2005 | Eirik Løkke | |
V. 2006 / H. 2006 | Gunhild Gram Giskemo | |
V. 2007 | Stig Arild Pettersen | |
H. 2007 / V. 2008 | Camilla Søby | |
H. 2008 / V. 2009 | Rebekka Kvelland | |
H. 2009 / V. 2010 | Kaia Tetlie | |
H. 2010 / V. 2011 | Pål Andreas Sætre | |
H. 2011 / V. 2012 | Maria Dyrhol Sandvik | |
H. 2012 / V. 2013 | David Yttervik Seetiangtham | |
H. 2013 / V. 2014 | Ida Torkjellsdatter Storehaug | |
H. 2014 / V. 2015 | Thea Marie Valler | |
H. 2015 / V. 2016 | Håkon Randgaard Mikalsen | |
H. 2016 / V. 2017 | Sindre Nordås Viulsrød | |
H. 2017 / V. 2018 | Oda Bjerkan | |
H. 2018 / V. 2019 | Jógvan Helge Gardar | |
H. 2019 / V. 2020 | Trym Stranda Eilertsen | |
H. 2020 / V. 2021 | Ingvild Heggertveit Hagesæter | |
H. 2021 /V. 2022 | Sjur Selsvik | |
H.2022 /V. 2023 | Maria Melve Kvåle | |
H.2023 / V.2024 | Sondre Elde Vefring | |
H.2024 - | Marie Rasmussen Fossdal |