Sturla Tordsson | |||
---|---|---|---|
Født | 29. juli 1214[1] Den islandske fristat | ||
Død | 30. juli 1284[1] (70 år) Island | ||
Beskjeftigelse | Politiker, militær leder, historiker, skribent, Lovseiemann, skald, jurist, lyriker | ||
Far | Þórður Sturluson | ||
Søsken | Ólafur Þórðarson hvítaskáld | ||
Nasjonalitet | Island | ||
Artikkelen inngår i serien om |
---|
Sagatyper |
Islendingesagaer, Tått, Kongesagaer, Fornaldersaga, Biskopsaga, Samtidssaga, Apostelsaga, Skaldekvad |
Lister |
Viktige manuskript |
Fagrskinna, Flatøybok, Morkinskinna, Möðruvallabók, Codex Regius |
Noen kongesagaer |
Den eldste saga om Olav den hellige, Ågrip, Fagrskinna, Snorre Sturlasons Heimskringla, Den større saga om Olav Tryggvason, Sverres saga, Sturla Tordssons Håkon Håkonssons saga |
Se også |
Norrøn litteratur, Landnåmabok, Árni Magnússon, Árni Magnússon-instituttet |
Sturla Tordsson, eller Sturla Þórðarson (født 29. juli 1214, død 30. juli 1284) var en islandsk høvding, lovsigemann, historiker og skald. Han et fremstående medlem av sturlungeætten, og brorsønn av den kjente islandske historikeren Snorre Sturlason.
Da Island på 1260-tallet ble lagt direkte under den norske kongemakten, måtte fristatlovene oppheves. Sturla bidro til utformingen av Jarnsida, den nye lovboka for Island. I 1271 ble Sturla sendt til Island og i 1272 innsatt som lagmann, som var Islands høyeste embete. De neste fire år var han lagmann for hele Island, og for 1277–82 for Nord- og Vestlandet. I 1277 reiste han til Norge hvor han ble av Magnus Lagabøte utnevnt til skutilsvein (hirdmann) og fikk i oppdrag av kongen selv å skrive en saga om kongen.
Sturla er kjent for å ha skrevet blant annet Håkon Håkonssons saga i 1264–65, den er regnet som offisiell historieskriving, og gir dermed kongen svært positiv beskrivelse. Han har også skrevet Islendinga saga, som er kjernen i sagasamlingen Sturlunga saga, mens Magnus Lagabøtes saga bare er bevart i fragmenter.