En superspredningshendelse er en hendelse som har ført til et vesentlig høyere antall overføringer av en smittsom sykdom enn andre smitteoverføringshendelser[1].
I matematiske modeller er det vanlig å rangere alle smitteoverføringshendelser etter antall smittede per hendelse og så definere de som ligger øverst på lista som superspredningshendelser. Antallet superspredningshendelser er vanligvis definert som en prosentandel av totalt antall hendelser[2].
Hva som fører til superspredning varierer fra sykdom til sykdom, men det er noen fellestrekk[3]:
- Tilstedeværelse av superspredere.
- Mange mennesker, samlet på et fysisk begrenset område over et visst tidsrom.
- God stemning: synging, klemming og lignende.
- Bruk av alkohol og andre rusmidler.
- Dårlig ventilasjon.
- ^ Al-Tawfiq, J. A.; Rodriguez-Morales, A. J. (1. juni 2020). «Super-spreading events and contribution to transmission of MERS, SARS, and SARS-CoV-2 (COVID-19)». Journal of Hospital Infection. 2 (på engelsk). 105: 111–112. ISSN 0195-6701. doi:10.1016/j.jhin.2020.04.002. Besøkt 26. november 2020.
- ^ Lloyd-Smith, J. O.; Schreiber, S. J.; Kopp, P. E.; Getz, W. M. (2005). «Superspreading and the effect of individual variation on disease emergence». Nature. 7066. 438: 355–359. ISSN 0028-0836. PMID 16292310. doi:10.1038/nature04153. Besøkt 26. november 2020.
- ^ Lemieux, Jacob E.; Siddle, Katherine J.; Shaw, Bennett M.; Loreth, Christine; Schaffner, Stephen F.; Gladden-Young, Adrianne; Adams, Gordon; Fink, Timelia; Tomkins-Tinch, Christopher H. (25. august 2020). «Phylogenetic analysis of SARS-CoV-2 in the Boston area highlights the role of recurrent importation and superspreading events.». medRxiv. doi:10.1101/2020.08.23.20178236. Besøkt 26. november 2020.
Autoritetsdata