Suttanipata

Sutta Nipata (pali; «suttas som faller ned») er en samling buddhistiske tekster i sutta-seksjonen av Khuddakanikaya, som er en del av Palikanonen til Theravadaskolen. Alle dens suttaer, som er antatt oppstått forut for Buddhas parinibbana, består hovedsakelig av vers, selv om noen av dem også inneholder prosa. Samlingen består av fem seksjoner:

Uraga Vagga
Cula Vagga
Maha Vagga
Aṭṭhaka Vagga
Pārāyana Vagga

Enkelte orientalister^[1] tror at tekstsamlingen beskriver de eldste buddhistsiske lærdommer. Andre, slik som Bhikkhu Bodhi^[2] og KR Norman^[3] er enige i at den inneholder svært gammelt materiale.

I den kinesiske buddhistiske kanon har en versjon av Aṭṭhakavagga overlevd. Fragmenter av en Sanskrit-versjon finnes også.^[4]

Referanser

^ Nakamura, Indian Buddhism, Japan, 1980; reprinted by Motilal Banarsidass, Delhi, 1987, 1989, pp. 45-6.
^ Bodhi, Sutta-Nipāta - The oldest discourses in the Pali Canon (lectures), http://bodhimonastery.org/sutta-nipata.html
^ Norman, KR. The Rhinoceros Horn and Other Early Buddhist Poems (Sutta-Nipata), 1985.
^ Hoernle, A. F. Rudolf, The Sutta Nipata in a Sanskrit Version from Eastern Turkestan, The Journal of the Royal Asiatic Society of Great Britain and Ireland (Oct., 1916), pp. 709-732 Published by: Cambridge University Press

[1] Nakamura, Indian Buddhism, Japan, 1980; reprinted by Motilal Banarsidass, Delhi, 1987, 1989, pp. 45-6.

[2] Bodhi, Sutta-Nipāta - The oldest discourses in the Pali Canon (lectures), http://bodhimonastery.org/sutta-nipata.html

[3] Norman, KR. The Rhinoceros Horn and Other Early Buddhist Poems (Sutta-Nipata), 1985.

[4] Hoernle, A. F. Rudolf, The Sutta Nipata in a Sanskrit Version from Eastern Turkestan, The Journal of the Royal Asiatic Society of Great Britain and Ireland (Oct., 1916), pp. 709-732 Published by: Cambridge University Press

[1]

[2]

[3]

[4]