Svartaks | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Trisetum spicatum Trin. | |||
Populærnavn | |||
svartaks | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | planter | ||
Gruppe | blomsterplanter | ||
Gruppe | enfrøbladete planter | ||
Orden | grasordenen | ||
Familie | grasfamilien | ||
Underfamilie | Pooideae | ||
Tribus | Aveneae | ||
Slekt | gullhavreslekta | ||
Økologi | |||
Habitat: | tundra, høyfjell | ||
Utbredelse: | nesten kosmopolitisk i kjølige strøk |
Svartaks (Trisetum spicatum) er en flerårig art i grasfamilien.
Den blir 10–30 cm høy og vokser i tuer. Stråene, bladene og bladslirene er dekket av hår. Arten blomster i juli–august. Blomstene sitter i en topp som er 2–4 cm lang, 1 cm bred, sylindrisk og vanligvis brunfiolett. Småaksene sitter tett, så toppen minner om et stort aks. Arten vokser på fuktig, ofte kalkholdig grus i fjellet og nordlige strøk. Den finnes i snøleier, rasmark, bekkekanter og reinrosehei.[1][2]
Svartaks er sirkumpolart utbredt i arktiske strøk. Den finnes også i mange fjellkjeder lenger sør, blant annet Pyreneene, Alpene, Appenninene, Kaukasus, De pontiske fjell, Pamir, Tian Shan, Altaj, Himalaya, de vestlige fjellene i Nord-Amerika og Appalachene. Arten finnes også i noen fjell i tropene og på den sørlige halvkule, som Borneo, Australia, New Zealand, De subantarktiske øyene, Hispaniola og Sør-Amerika.[2][3]
Trisetum spicatum i vid betydning varierer mye morfologisk, og det finnes former med både tetraploid og heksaploid kromosomtall. Botanikerne har så langt ikke blitt enige om hvordan artskomplekset bør splittes i eventuelle underarter og arter.[3]
I Norge er svartaks vanlig i hele fjellkjeden fra Haukelifjell til Nordkapp. I Jotunheimen vokser den opptil 2220 moh. i Nord-Norge går den opptil 700 moh. og i Nord-Sverige er den funnet opp til 1550 moh. Arten er også vanlig på Svalbard og Jan Mayen.[2][4]