Svartstikkelsbær
| Svartstikkelsbær | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Ribes divaricatum Douglas | |||
| Populærnavn | |||
| svartstikkelsbær[1] (piggrips) | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | planter | ||
| Divisjon | karplanter | ||
| Klasse | blomsterplanter | ||
| Orden | Sildreordenen | ||
| Familie | ripsfamilien | ||
| Slekt | ripsslekta | ||
| Miljøvern | |||
| Fremmedartslista:[2] | |||
 | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | skog og kratt | ||
| Utbredelse: | Nord-Amerika | ||
Svartstikkelsbær (Ribes divaricatum) er en løvfellende busk i ripsslekta. Den vokser vilt langs den nordamerikanske stillehavskysten.
Den blir 1–3 m høy og har 5–20 mm lange torner i bladhjørnene. Bladene er tre- eller femflikede, og innskjæringene går omtrent halvveis inn til midten. Blomstene sitter 2–4 sammen i klaser. Blomsterbunnen er grønn eller purpur, 1,5–3,5 mm lang og kan være glatt eller hårete. Begerbladene overlapper ikke og er tilbakebøyde, røde eller purpurgrønne og 3,4–6 mm lange. Kronbladene er hvite, rosa eller røde, 1,2–3 mm lange og sitter kant i kant eller overlappende. Pollenbærerne er 2,5–3,5 ganger så lange som kronbladene. Modne bær er purpursvarte, 6–12 mm i diameter og velsmakende.
Det er tre varieteter av arten:
- var. divaricatum. Glatt eller sparsomt håret blomsterbunn og hvite kronblad. Vokser i åpen skog, åkerkanter og elvebredder. Utbredt i Britisk Columbia, Washington og Oregon, 0–600 moh.
- var. parishii. Håret blomsterbunn og rosa eller røde kronblad. Vokste i pilekratt ved elver. Kun kjent fra Los Angeles County i California, 0–300 moh., men er antagelig utryddet.
- var. pubiflorum. Håret blomsterbunn og hvite kronblad. Vokser på klipper ved havet og i skogkanter. Utbredt i Oregon og California, 0–1500 moh.
Svartstikkelsbær plantes i hager og brukes spesielt til klipte hekker. Den tåler kjølig kystklima med mye vind og regn og vokser for eksempel fint i Tromsø, som ligger i herdighetssone 7. Fugler eter bærene og sprer frøene ut i naturen, og den har forvillet seg noen steder i Norge. En antar likevel at arten ikke vil gjøre skade i norsk natur.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Artsdatabankens artsopplysninger»
. Artsdatabanken. 14. april 2023. Besøkt 14. april 2023.
- ^ Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (5. juni 2018). «Karplanter. Vurdering av økologisk risiko for svartstikkelsbær Ribes divaricatum som LO for Norge». Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Besøkt 14. april 2023.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- «Ribes divaricatum». Flora of North America. Besøkt 6. oktober 2017.
- E. Hansen (1984). Prydbusker og trær for norske hager. Landbruksforlaget. s. 130. ISBN 82-529-0658-3.
- «Ribes divaricatum svartstikkelsbær». FremmedArt2012. Artsdatabanken. Arkivert fra originalen 6. oktober 2017. Besøkt 6. oktober 2017.
- Det Norske hageselskap (1998). Hageselskapets sortsliste (9 utg.). Oslo: Grøndahl Dreyer. s. 94–95. ISBN 82-504-2454-9.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]
- (en) Svartstikkelsbær i Encyclopedia of Life
- (en) Svartstikkelsbær i Global Biodiversity Information Facility
- (no) Svartstikkelsbær hos Artsdatabanken
- (sv) Svartstikkelsbær hos Dyntaxa
- (en) Svartstikkelsbær hos ITIS
- (en) Svartstikkelsbær hos NCBI
- (en) Svartstikkelsbær hos The International Plant Names Index
- (en) Svartstikkelsbær hos Tropicos
- (en) Kategori:Ribes divaricatum – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Ribes divaricatum – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Ribes divaricatum – detaljert informasjon på Wikispecies
