Syun-Ichi Akasofu

Syun-Ichi Akasofu
Født4. desember 1930 (93 år)
Nagano-ken, Japan
BeskjeftigelseGeoviter, geofysiker, klimaforsker Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Tohoku
University of Alaska Fairbanks
Doktorgrads-
veileder		Sydney Chapman
NasjonalitetUSA
Japan
UtmerkelserChapman Medal fra Royal Astronomical Society, Fellow ved AGU, John Adam Fleming Medal fra AGU, Edith R. Bullock Prize for Excellence ved University of Alaska og Den hellige skatts orden med gull- og sølvstjerner fra keiseren av Japan
FagfeltGeofysikk
Doktorgrads-
veileder		Sydney Chapman
Kjent forRomfysikk, Aurora polaris-forskning

Syun-Ichi Akasofu (赤祖父 俊一 Akasofu Shun'ichi), er grunnlegger av International Arctic Research Center ved University of Alaska Fairbanks (UAF) og dets direktør siden det ble etablert i 1998 frem til januar 2007. Tidligere var han direktør ved Geophysical Institute fra 1986.

Bakgrunn

[rediger | rediger kilde]

Dr. Akasofu fikk en B.S. og en M.S. i geofysikk ved Tohoku University, Sendai, Japan, i henholdsvis 1953 og 1957. Han fikk en Ph.D i geofysikk fra UAF i 1961. I hans Ph.D.-grad studerte han Aurora polaris, og det var Sydney Chapman som var hans veileder. Dr. Akasofu har vært professor i geofysikk ved UAF siden 1964.

Akasofu var direktør ved Geophysical Institute fra 1986 til 1999, hvor Alaska Volcano Observatory ble etablert og Poker Flat Research Range ble modernisert. Han ble dent første direktøren til International Arctic Research Center (IARC) ved etableringen av senteret i 1998 og forble i den posisjonen til 2007. I det samme året ble bygningen som huser IARC navngitt efter ham.

Dr. Akasofu var medredaktør i henholdsvis tidsskriftet Journal of Geophysical Research (1972–74) og i tidsskriftet Journal of Geomagnetism & Geoelectricity (1972–nå). Videre har han vært medlem av Editorial Advisory Board for Planetary Space Science (1969–nå), the Editorial Advisory Board for Space Science Reviews (1967–77) og Editorial Committee for Space Science Reviews (1977–nå).

Global oppvarming

[rediger | rediger kilde]

Akasofu er en av de 700+ vitenskapsfolkene som er listet i en rapport gitt ut av den republikanske minoriteten i United States Senate Committee on Environment and Public Works med tittelen More Than 700 International Scientists Dissent Over Man-Made Global Warming Claims Scientists Continue to Debunk “Consensus” in 2008 & 2009[1] som bestrider teorien om antropogen global oppvarming.

  • On the Fundamental Defect in the IPCC’s Approach to Global Warming Research[2] av Syun-Ichi Akasofu, Climate Science: Roger Pielke Sr. Research Group Weblog, 15. juni 2007.
  • Two Natural Components of the Recent Climate Change: (1) The Recovery from the Little Ice Age (A Possible Cause of Global Warming) and (2) The Multi-decadal Oscillation (The Recent Halting of the Warming)[3] Dette 50MB-artikkelen ble presentert av Dr. Syun Akasofu på den internasjonale konferansen om klimaendringer i New York, mars 2009 og er oppsummert på joannenova.com.au.

Utvalgte publiseringer

[rediger | rediger kilde]

Han er en høyt sitert forsker.[4]

  • Akasofu, S.-I., Polar and Magnetospheric Substorms, D. Reidel Pub. Co., Dordrecht, Holland, 1968, (også i en russisk utgave).
  • Akasofu, S.-I., B. Fogle, and B. Haurwitz, Sydney Chapman, Eighty, utgitt av the National Center for Atmospheric Research and the Publishing Service of the University of Colorado, 1968.
  • Akasofu, S.-I. og S. Chapman, Solar-Terrestrial Physics, Clarendon Press, Oxford, England, 1972, (også en russisk og kinesisk utgave).
  • Akasofu, S.-I., The Aurora: A Discharge Phenomenon Surrounding the Earth, (på japansk), Chuo-koran- sha, Tokyo, Japan.
  • Akasofu, S.-I., Physics of Magnetospheric Substorms, D. Reidel, Pub. Co., Dordrecht, Holland, 1977.
  • Akasofu, S.-I., Aurora Borealis: The Amazing Northern Lights, Alaska Geographic Society, Alaska Northwest Pub. Co., 6, 2, 1979, (også en japansk utgave).
  • Akasofu, S.-I. (red.), Dynamics of the Magnetosphere, D. Reidel Pub. Co., Dordrecht, Holland, 1979.
  • Akasofu, S.-I. og J.R. Kan (red.), Physics of Auroral Arc Formation, Am. Geophys. Union, Washington, D.C., 1981.
  • Akasofu, S.-I. og Y. Kamide (red.), The Solar Wind and the Earth, Geophys. Astrophys. Monographs, Terra Scientific Pub. Co., Tokyo, Japan, and D. Reidel Pub. Co., Dordrecht, Holland, 1987.
  • Akasofu, S.-I., Secrets of the Aurora Borealis, Alaska Geographic Society, Banta Publications Group/Hart Press, Vol. 29, No. 1, 2002.
  • Akasofu, S.-I. Exploring the Secrets of the Aurora, Kluwer Academic Publishers, Nederland, 2002.

Priser og æresbevisninger

[rediger | rediger kilde]
  • 1976 – Chapman Medal, Royal Astronomical Society
  • 1977 – The Japan Academy of Sciences Award
  • 1979 – Fellow ved American Geophysical Union (AGU)
  • 1979 – John Adam Fleming Medal, AGU
  • 1980 – Named a Distinguished Alumnus by UAF
  • 1981 – Named one of the "1,000 Most-Cited Contemporary Scientists by Current Contents
  • 1985 – First recipient of the Sydney Chapman Chair professorship, UAF
  • 1985 – Special Lecture for the Emperor of Japan on the aurora (October 3)
  • 1986 – Member of the International Academy of Aeronautics, Paris
  • 1987 – Named one of the "Centennial Alumni" by the National Association of State Universities and Land Grant Colleges
  • 1993 – Japan Foreign Minister's Award for Promoting International Relations and Cultural Exchange between Japan and Alaska
  • 1996 – Japan Posts and Telecommunications Minister Award for Contributions to the US-Japan Joint Project on Environmental Science in Alaska
  • 1997 – Edith R. Bullock Prize for Excellence, University of Alaska
  • 1999 – Alaskan of the Year – Denali Award
  • 2002 – Named one of the "World's Most Cited Authors in Space Physics" by Current Contents ISI
  • 2003 – Den hellige skatts orden med gull- og sølvstjerner fra keiseren av Japan

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «U. S. Senate Minority Report: More Than 700 International Scientists Dissent Over Man-Made Global Warming Claims Scientists Continue to Debunk “Consensus” in 2008 & 2009» (pdf). U.S. Senate Environment and Public Works Committee (Minority, 111th Congress). U. S. Senate. 16. mars 2009. Besøkt 10. mai 2010. 
  2. ^ On the Fundamental Defect in the IPCC’s Approach to Global Warming Research
  3. ^ «Two Natural Components of the Recent Climate Change: (1) The Recovery from the Little Ice Age (A Possible Cause of Global Warming) and (2) The Multi-decadal Oscillation (The Recent Halting of the Warming)» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 6. juli 2010. Besøkt 9. mai 2010. 
  4. ^ highly cited author Arkivert 19. mai 2007 hos Wayback Machine.: ISI Rating: Highly Cited

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]