Sæming (norrønt Sæmingr) eller Seming var en sagnkonge, angivelig sønn av Odin som satte Sæming til å styre over Norge.[1]
Øyvind Skaldespiller hevder i Håløygjatal avsnitt 3 at Sæmings mor var jotunkvinnen Skade og i avsnitt 9 at hans far var Yngve-Frøy.[2]
Her remser skalden opp ladejarlenes ætt fra Håkon Ladejarl (død 995) og tilbake til Sæming. Slik knyttet han ladejarlene til Ynglingeætten gjennom Sæming som Frøys sønn, for å underbygge at ladejarlenes krav på kongemakten i Norge var på linje med Ynglingeættens[3] og Hårfagreættens[4] - på samme måte som Ynglingatal hevder at Ynglingeætten nedstammet fra en annen sønn av Frøy, sagnkongen Fjolne av Uppsala.
Ladejarlenes kobling til Sæming finnes også i noen utgaver av Skaldskaparmål i Den yngre Edda av Snorre Sturlason. Han nevnes også i innledningen til Ynglingesagaen hvor Snorre oppgir hans foreldre som Odin og Skade.[5]
Gro Steinsland mener at Sæming først og fremst er en prototypisk fyrste, verken gud eller jotun, men «en jordisk, dødelig skikkelse av en annen kategori enn sine mytiske aner, en helteskikkelse som rommer hele spekteret av livspotenser».[6]
Sæming var første kjente konge av Hålogaland. Etter hans død ble sønnen Godhjalt Sæmingsson konge.[trenger referanse]