Sølvvier | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Salix glauca | |||
Populærnavn | |||
sølvvier | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Planter | ||
Divisjon | Dekkfrøete planter | ||
Klasse | Tofrøbladete planter | ||
Orden | Vierordenen | ||
Familie | Vierfamilien | ||
Slekt | Vierslekta | ||
Økologi | |||
Habitat: | terrestrisk |
Sølvvier (latin: Salix glauca var glauca) er en liten busk av pilefamilien (vierfamilien) av maksimalt 2,5 meters høyde og oppreist. Arten vokser hos oss i innlandet og langs kysten hele veien fra Agder og helt opp til Barentshavet, samt i et belte sørover gjennom Sverige og Finland til Bottenviken. Den foretrekker fuktig torvjord, myr, hei, elvebredder, sumpskog, kystheier, og blant annet vierkratt. Den kan danne hybrid med myrtevier, grønnvier og svartvier.
Sølvvier er en busk på normalt 50 - 250 cm lengde, og er grovt oppstigende med rød bark. Årskvistene på nye skudd er svært lodne, grålodne («sølv»), mens de andre året er i praksis helt snaue. Bladene er grågrønne. litt tykke, helrandete uten tagger eller buktninger, og grå på undersiden. Bladene er lodne og eggformete med størst bredde ovenfor midten. Antall sidenerver er 6-11 par. Ørebladene er fraværende. Blomstringen foregår i juni.
Raklene er lange og står på ullhårete skaft med 2-4 blader. Raklene er gulbrune eller blekbrune, og hårete. Den hårete grønn-gråhvite kapselen er 7-10 mm lang, og har kløvd griffel med kløvde arr.
Sølvvier vokser i Europa og er i Norden utbredt i fra Agder og oppover kysten, fjellet og innlandet til og med hele Finnmark, nordlige Sverige og hele nordlige Finland ned til Bottenviken. Hos oss vokser den opp til 1.760 meters høyde i Jotunheimen.
Ellers vokser den i Alaska, nordvestre Canada, Rocky Mountains ned til nordre New Mexico, og øst på Grønland samt videre østover inn i Sibir.
Sølvvier har en underart og tre kjente hybrider: