Taiping guangji (tradisjonell kinesisk: 太平廣記, pinyin: Tàipíng Guǎngjì, på engelsk gjerne kalt «Extensive Records of the Taiping Era») er en samling fortellinger kompilert under Li Fangs redaksjon og første gang utgitt i 978. Verket er inndelt i 500 bind (juan 卷 – vesentlig mindre omfangsrike enn vestlige bokbind) og består av rundt tre millioner kinesiske skrifttegn.
Verket består av rundt syv tusen fortellinger utvalgt fra over tre hundre bøker og noveller fra Han-dynastiets til det tidlige Song-dynastiets tid. Noen av dem er historiske eller naturalistiske anekdoter. Historisiteten er gjerne tvilsom slik at fortellingene må leses som fiksjon selv om det er en del historiske elementer i dem. Emnene er for det meste knyttet til det overnaturlige, og berører blant annet buddhistiske og taoistiske prester, udødelige, åndevesener og guddommer. Det er medtatt en rekke fortellinger fra Tang-tiden som i utgangspunktet var frittstående litterære verker.