Talbiya

Talbiya er vest for Gamlebuen i Jerusalem på dette FN-kartet fra 1949

Talbiya eller Talbiyeh (arabisk: الطالبية, hebraisk: טלביה), offisielt Komemiyut, er bedre nabolag i Jerusalem, mellom Rehavia og Katamon. Det ble bygd i 1920- og 1930-årene på mark kjøpt fra det gresk-ortodokse patriarkat av Jerusalem. De fleste av de tidlige beboere var velstående kristne arabere, som bygde elegante hjem med renessanse-, maurisk- og arabisk arkitektoniske-forbilder, omgitt av trær og blomsterhaver.[1]

Beit Gelat
Utsyn mot of Talbiya fra Gamlebyen i Jerusalem.

Historie

[rediger | rediger kilde]
Hansen Lepers Hospital i Talbiya

Det britiske Palestinamandatet

[rediger | rediger kilde]
Villa Salameh i Talbiya

Etter første verdenskrig kjøpte Constantine Salameh, opprinnelig fra Beirut, land i Talbiya fra det gresk-ortodokse patriarkat med tanke på å utvikle et eksklusivt boområde for kristne fra Midtøsten. I tillegg til en villa til seg selv bygde Salameh to apartementshus ved et torv oppkalt etter ham selv.[2] Villa Salameh (1930), som senere ble det belgiske konsulat med adresse 21 Balfour Street, var tegnet i Art Deco-stil av den franske arkitekt Marcel Favier[3]

Talbiyas Gan Hashoshanim (rosenhaven) ble til i 1930-årene. Etter opprettelsen av staten Israel ble offisielle uavhengigetdagsvenementer lagt til denne parken.

Staten Israel

[rediger | rediger kilde]

Etter Palestinakrigen i 1948 tapte mange arabiske beboere, blant dem Salameh, rettighetene til sine eiendommer på grunn av Israels Absentee Property Law. Salameh prøvde å få sitt tilbake vet hjelp av en klausul som skjelnet mellom personer som forlot israelsk territorium grunnet konflikten og dem som var fraværende av andre årsaker, men da han ble overbevist om at Høyesterett ikke ville finne i hans fravær og fordi han ikke ville skape presedens, aksepterte han symbolske 700.000 dollar i kompensasjon for sine mange millioner verdte eiendommer i Israel.[2]

Føre Seksdagerskrigen i 1967 var mange av villaene i Talbiya utenlandske konsulater. Constantine Salamehs villa, som han leaset til det belgiske konsulat, vender mot et frodig torv, det opprinnelige Salameh Square, senere kalt Wingate Square til minne om Orde Wingate, en britisk offiser som trente opp medlemmer av Haganah i 1930-årene. Marcus Street er oppkalt etter oberst David (Mickey) Marcus, en offiser fra U.S. Army som meldte seg som frivillig militær rådgiver under Den arabisk-israelske krig i 1948.[1]

Nabolagets hebraiske navn Komemiyut, (קוממיות) introdusert som en hebraisering etter Israels selvstendighetserklæring, slo aldri igjennom, så området omtales fremdeles som Talbiya.[4]

Notable beboere

[rediger | rediger kilde]


Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Eylon, Lili (2011). «Jerusalem: Architecture in the British Mandate Period». Jewish Virtual Library. Besøkt 18. desember 2011. 
  2. ^ a b «Villa Dolorosa: The story of Villa Salameh, one of the most impressive buildings in Jerusalem, is a tale of a passion for beauty and luxury, of Palestinian emigration and loss, and of a titanic battle for its ownership». Haaretz. 8. januar 2003. Besøkt 18. desember 2011. 
  3. ^ «Conflit de propriété autour du consulat de Belgique en Israël». 7sur7.be (på fransk). Antwerp: DPG Media. 22. desember 2008. Besøkt 16. desember 2020. 
  4. ^ Ofer Aderet (29. juli 2011). «A stir over sign language: A recently discovered trove of documents from the 1950s reveals a nasty battle in Jerusalem over the hebraization of street and neighborhood names. This campaign is still raging today.». Haaretz. Besøkt 18. desember 2011. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]