Tanaostigmatidae | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Tanaostigmatidae | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyr | ||
Rekke | Leddyr | ||
Klasse | Insekter | ||
Orden | Vepser | ||
Overfamilie | Chalcidider | ||
Økologi | |||
Antall arter: | 92 kjente, ikke i Europa | ||
Habitat: | larvene lager galler på busker og trær | ||
Utbredelse: | varme områder | ||
Inndelt i | |||
Tanaostigmatidae er en gruppe som hører til blant parasittvepsene og er en familie i ordenen vepser. I motsetning til de fleste andre Chalcidoidea er de aller fleste planteetere, som danner galler på ulike planter, mest busker og trær. Det er en artsfattig familie med 92 kjente arter fordelt på 9 slekter.
Små, forholdsvis slanke vepser. Antennene er knebøyde. Vingene er mer eller mindre kølleformede, uten årer bortsett fra en litt fortykket framkant i forvingen og en kort, buet åre nær framkanten i den ytre delen. Forkroppen har en "knekk" på midten (rett foran vingefestet), den fremre delen er ofte nesten loddrett. Sett ovenfra har den markerte "skuldre". Mesteparten av sidene av forkroppen er dekket av én, udelt plate (mesosternum). Mellom-hoftene er festet på nivå med underkanten av denne. Beina er slanke. Bakkroppen er nesten trykket helt inn til propodeum, slik at man såvidt kan se "vepsetaljen".
De fleste medlemmene i denne familien har larver som utvikler seg i galler, gjerne på busker og trær i erteblomstfamilien (Fabaceae). Man regner med at de fleste fremprovoserer galledannelsen selv, men noen lever også i galler laget av andre insekter – arter med slikt levesett kalles inkviliner. Man kjenner én art som lever som parasitoid og snylter på gallevepser (Cynipidae).