Tangen (Stange)

Tangen
	Tettstedet sett fra Gjellberget
Land	Norge
Fylke	Innlandet
Kommune	Stange
Postnummer	2337 Tangen
Areal	0,59 km²
Befolkning	520 (2023)
Bef.tetthet	881,4 innb./km²
Høyde o.h.	166 meter
	; Tangen; 60°36′57″N 11°15′58″Ø
	Tangen på Commons a^ SSB om tettsteders befolkning og areal

Tangen er et tettsted i Stange kommune i Innlandet. Tettstedet har 520^[1] innbyggere per 1. januar 2023. Tangen ligger gunstig til geografisk i forhold til pendling til Oslo og Gardermoen, og området er med sin beliggenhet utsatt for påvirkning både fra Oslo og Hamar. Utbyggingen av hovedflyplassen på Gardermoen har bidratt til at Tangen i dag ligger mer sentralt enn for noen år siden.

Tangen er et av Stanges utpekte satsingsområder for utbygging og bosetting i årene framover, slik det er uttrykt i den gjeldende kommuneplanen for Stange vedtatt i 1998. Fylkesdelsplanen (SMAT) for Hamar-regionen har ennå større ambisjoner for framtidig utvikling av Tangen. Tettstedet omfatter i dag om lag 200 boliger. I SMAT-planen er det forutsatt 5-600 nye boliger i løpet av en 30-års periode.

Tidlig bosetning og middelalderen

Det er funnet spor etter bosetning på Tangen fra helt tilbake til yngre steinalder, og den gode jordbruksjorda ved Mjøsa har nok vært dyrket helt siden før bronsealderen. Mye av Tangens historie fra eldre tider knytter seg til storgårder som Hov, Vik, Saxerud, og Korsødegården. Som navnet tilsier har Hov vært samlingssted for gudedyrking i hedensk tid. Seinere har det også stått en kirke der.

Tettstedet Tangen vokste fram fordi det hadde ressurser som omlandet manglet. Fossekraften fra Viksfossen har vært utnyttet så lenge vasshjulet har vært kjent, og dannet grunnlag for framveksten av tettstedet. Fra 1500-tallet var det kvernhus her, og seinere kom det sagbruk på samme sted.

På 1600-tallet var det et jernverk på Vik. Malmen ble fraktet helt fra Hurdal, og masovnene ble drevet med vasskraft fra Viksfossen. Jernverket trengte imidlertid store mengder kull, og driften gikk så sterkt ut over skogene rundt Tangen at verket etter hvert ble nedlagt.

1800-tallet

Tettstedet vokser fram

I 1819 var Tangen allerede et lite tettsted med en konsentrasjon av virksomheter langs Vikselva. Her var det brenneri, og flere kvernhus og sagbruk. Ellers gikk skillet mellom den «Østerdalske» og den «Trondheimske kongevei» rett nord Korsødegården. Den Østerdalske kongeveien passerte gjennom tunet på Hov. Gården Tangen som har gitt navnet til tettstedet, var opprinnelig en større husmannsplass under gården Hov, som ble skilt ut som egen gård i 1770. Gården lå på sørsida av Viksfossen i skåningen ned mot vika.

Utflytting og utbygging

Siste halvdel av 1800-tallet var preget av fattigdom, folketrengsel og utvandring til Amerika. Mange tangensokninger forlot gamle landet med håp om en bedre framtid i det nye landet i vest. Denne emigrasjonen er sterkt skildret i forfatterskapet til Tangens egen forfatterinne, Ingeborg Refling Hagen. I 1875 var det over 20 husmannsplasser som hørte til storgården på Tangen. Vik og Hov hadde 5-6 husmannsplasser hver. Gården Tangen ble nå skole og klokkergård, og på gårdens grunn ble Tangen kirke oppført i 1861 etter tegninger av arkitekt Christian H. Grosch.

Kommunikasjonssystemet ble også bygd ut på 1800-tallet med dampskipstrafikk på Mjøsa fra 1840 og jernbane fra 1880. Mellom kirka, brenneriet og jernbanen vokste stasjonsbyen fram. Samtidig var det stadig vekst i virksomhetene ved Viksfossen. Kunsten å brenne brennevin er gammel på Hedemarken, og brenneriet var i sin tid den mest betydningsfulle industri på Tangen. Allerede i 1848 ble det drevet et større brenneri på Vik. Virksomhet ble senere betydelig utvidet.

1900-tallet

Industrialisering og klasseskille

Det var store framskritt som ble gjort i industrialiseringens tegn rund forrige hundreårsskifte. Med beliggenheten ved Viksfossen, fikk Tangen elektrisitet allerede i 1902. Anlegget ble utvidet i 1918, og Viksfossen ble oppdemt. På samme tid ble brenneridriften utvidet, og hele det lokale jordbruket ble nå lagt om med vekt på potetproduksjon.

Tangen fikk meieri i 1890. I stasjonsbyen Tangen var det dessuten landhandel, bakeri, gjestgiveri, smie og verksteder. Veksten som fulgte i industrialiserings kjølvann, kan leses direkte i bygningsmasse på Tangen. Tangen var på denne tida sterkt preget av de sosiale skillene i bygda. De skarpe klasseforskjellene mellom storbønder og husmenn og mellom funksjonærer og industriarbeidere skapte to ulike kulturer med ulike møteplasser og omgangsformer.

Mens bøndene møttes på «Børsen», møttes arbeiderne på Folkets hus og i bedehuset. Med bakgrunn i det todelte klassesamfunnet vokste det fram en unik organisasjonskultur på Tangen, med idrettslag, kor, arbeiderforening, osv. Tangensokning og tidligere statsminister for Det norske Arbeiderparti, Odvar Nordli arbeidet i sin tid på Tangen brenneri, og med sin bakgrunn fra lokalt organisasjonsarbeid var han en typisk representant for denne arbeiderkulturen på Hedemarken. Også i nyere tid har 1. mai-feiringen på Tangen vært holdt i hevd, og Suttungteatret hadde i 1972 urpremiere på Ingeborg Refling Hagens skuespill om "sjøens Lincoln", Andrew (Anders) Furuseth fra Åsbygda: "Vi løfter de lenkede hendene våre".

Fra etterkrigstiden til i dag

I de første ti åra etter krigen var sysselsettingen innenfor primærnæringene relativt stabil, mens nye småbedrifter som snekkerverksteder og støperier ble etablert på Tangen. Seinere satte strukturendringene inn for fullt, så vel i jord- og skogbruket, som i småindustrien på Tangen. Hundrevis av arbeidsplasser innenfor jordbruket har blitt borte, samtidig som meieri, brenneri, sagbruk, mølle og andre bedrifter har blitt nedlagt.

Det er i dag^[når?] ingen industriarbeidsplasser igjen, og stadig flere tangensokninger har måtte finne seg arbeid utenfor hjembygda. Folketallet på Tangen har gått tilbake helt siden 1960-tallet, og i dag er det store flertallet av Tangens innbyggere pendlere. På tross av nedgangen i arbeidsplasser og folketall, ser vi på de historiske kartene at det har vært betydelig vekst i bygningsmassen på Tangen etter siste verdenskrig.

Forfatteren Ingeborg Refling Hagen drev det omfattende kulturarbeidet kjent som Suttung-bevegelsen med utgangspunkt i sitt hjem Fredheim. På kirkegården på Tangen finner du gravstedene til forfatteren og hennes svoger, komponisten Eivind Groven, utsmykket av henholdsvis billedhuggeren Gunnar Janson og maleren Inger Kvarving.

Fra 1950 til 2000 har det skjedd nær en dobling av antall bygg i sentrum. Denne veksten har sammenheng med velstandsutviklingen og nye krav til bomiljø. Samtidig har bosetningsstrukturen i landbruket endret seg kraftig. Der det i eldre tider kunne bo 20-50 personer på de store gårdene, bor det i dag sjelden mer enn en kjernefamilie på 4-6 personer.

Referanser

^ «Tettsteders befolkning og areal». Statistisk sentralbyrå. 12. desember 2023. Besøkt 12. desember 2023.

Eksterne lenker

[tettstedstall2-1] «Tettsteders befolkning og areal». Statistisk sentralbyrå. 12. desember 2023. Besøkt 12. desember 2023.

[a]

[1]