Telanganaopprøret fant sted i regionen Telangana fra 1946 til 1951. Regionen var til september 1948 en del av staten Hyderabad, deretter tilhørte den delstaten Hyderabad i India. Opprøret ble organisert av Kommunistpartiet.
Agrarstrukturen i Telangana var slik at jorden var kontrollert av godseiere og staten, mens bøndene var leilendinger og landarbeidere. Befolknigsvekst førte til en stadig forringelse av livsvilkårene for mange på landsbygden.[1]
På 1940-tallet tiltok mobiliseringen for jordreform, sikrere vilkår for leilendinger, bedre lønnsvilkår for arbeidere og slutt på tvangsarbeid. Organisasjonen Andhra Mahasabha var aktiv i dette arbeidet, som i økende grad ble dominert av Kommunistpartiet.[2] Partiet organiserte landsbyråd og forberedte væpnet motstand mot nizamen og myndighetene i Hyderabad. En geriljakrig fulgte og opprørerne hadde i 1948 kontroll over 3000 landsbyer.[3] Det ble gjennomført reformer i områdene opprørerne kontrollerte. Opprørerne kjempet mot Hyderabads politistyrker og hær og mot den paramilitære razakarorganisasjonen.
Staten Hyderabad ble i september 1948 okkupert av India og landet ble gjort til en delstat i Unionen India. Bondeopprøret i Telangana fortsatte og ble nå bekjempet av indiske myndigheter, som kalte opprørerne «kommunistiske terrorister».[4]
Etter at India tok kontroll over Hyderabad var imidlertid Kommunistpartiet splittet i synet på fortsatt væpnet kamp. En sivil administrasjon overtok styret av Hyderabad i desember 1949 og den militære bekjempelsen av bondeopprøret ble erstattet av mildere virkemidler inspirert av reformene kommunistene hadde satt i gang.[5] I 1951 bestemte Kommunistpartiet seg for at opprøret skulle avsluttes og at partiet i stedet skulle stille til delstatsvalg.[6] Det væpnede opprøret opphørte i hovedsak i oktober 1951.