Tellef Dahll | |||
---|---|---|---|
Født | 10. apr. 1825[1] Kragerø | ||
Død | 17. juni 1893[1] (68 år) | ||
Beskjeftigelse | Geolog, politiker | ||
Embete |
| ||
Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
Nasjonalitet | Norge |
Tellef Dahll (født 10. april 1825 i Kragerø, død 17. juni 1893 i Morgedal) var en norsk geolog.
Han tok cand.min. i 1846 i Christiania og ble i 1850 bestyrer av Neskilens jerngruver ved Arendal. I 1861 ble han geschworner i vestre søndenfjeldske distrikt og i 1872 bergmester på samme sted. Etter at Norges geologiske undersøkelser ble grunnlagt i 1858, ledet han, sammen med Theodor Kjerulf, den geologiske kartlegginga av Norge. Først arbeidet han på Sørlandet og senere i Nord-Norge. Han oppdaget mellom annet apatittforekomstene i Bamble og etablerte Ødegården Verk, gull i Finnmark, kull på Andøya og nikkelforekomstene på Senja.
Han gav ut mange geologiske kart og vitenskapelige arbeider. Han representerte Bratsberg amt på Stortinget i 1865-1866.