Tenthredininae | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Tenthredininae Latreille, 1802 | |||
Populærnavn | |||
bladvepser | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyr | ||
Rekke | Leddyr | ||
Klasse | Insekter | ||
Orden | Vepser | ||
Familie | Bladvepser | ||
Økologi | |||
Antall arter: | ca. 2000 i verden 200 i Europa 56 i Norge | ||
Habitat: | på land | ||
Utbredelse: | kosmopolittisk | ||
Inndelt i | |||
|
Tenthredininae er en underfamilie i ordenen vepser som hører til blant plantevepsene.
Tenthredininae er stort sett middelsstore til ganske store, fargerike plantevepser med slank, sylindrisk kropp og forholdsvis lange bein. Hodet er temmelig stort, kort og bredt, med tydelig punktøyne (ocelli) i pannen, middels store fasettøyne, nokså korte antenner og ofte kraftige kjever (mandibler). Vingene er velutviklede med et markert årenett og tydelig vingemerke (pterostigma). Beina er forholdsvis lange, hoftene (coxae) er forlengede særlig på bakbeina. Bakkroppen er slank, gjerne litt flattrykt. Disse vepsene er gjerne livlig fargede. Noen er gule og svarte og ligner på stikkvepser, andre er grønne, rødlige eller gule.
De voksne vepsene er rovdyr som fanger og eter mange slags andre insekter, De besøker også gjerne blomster for å ete nektar og pollen. Hunne legger egg på blader, i et snitt som hun har skåret ut med "sagen" på eggleggingsrøret. Larvene er planteetere som kan leve på mange ulike planter, ofte selskapelig. Føler larvene seg truet, inntar de gjerne karakteristiske skremmepositurer med bakenden i været, samtidig som de skiller ut frastøtende kjemikalier. Det er ganske slående når en gruppe på flere titalls larver gjør dette synkront. Larvene i denne gruppen kan finnes på mange ulike planter, også innen samme art, men ikke på bartrær.
Gruppen er utbredt i alle verdensdeler, men spesielt artsrik i Asia.