Theodor Habicht | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 4. apr. 1898[1]![]() Wiesbaden | ||
Død | 31. jan. 1944[1]![]() Nevel | ||
Beskjeftigelse | Politiker ![]() | ||
Embete |
| ||
Parti | Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei Kommunistische Partei Deutschlands | ||
Nasjonalitet | Det tyske riket | ||
Theodor Habicht (født 4. april 1898 i Wiesbaden, død 31. januar 1944 i Nevel) var en tysk nasjonalsosialistisk politiker og embedsmann. Han hadde militær rang som hauptmann og falt i strid på Østfronten.
Han meldte seg inn i NSDAP i 1926.
Hitler sendte Habicht til Østerrike i 1931 for å lede nazibevegelsen der. Etter å ha blitt kastet ut av landet i 1933 ledet han en nazistisk eksilbevegelse fra München, men etter mordet på Engelbert Dollfuß i 1934 og det mislykkede statskuppet falt Habicht i unåde både hos Hitler og i den østerrikske befolkningen.[2]
I 1939 fikk Habicht en stilling i utenriksdepartementet. Som understatssekretær ble han i april 1940 sendt til Norge for å løse opp i flokene rundt Vidkun Quislings statskupp. Habicht ble raskt skeptisk til Quislings evner, og søkte til Høyesterett for å bedre situasjonen. Etter å ha konferert med Joachim von Ribbentrop fikk Habicht og sendemann Curt Bräuer fullmakt til å forhandle med Høyesterett, og mot Quislings vilje ble kupp-regjeringen erstattet med Administrasjonsrådet den 15. april.[3]
Etter oppholdet i Norge ble Habicht overført til Wehrmacht, der han tilbragte mesteparten av krigen på østfronten. Han falt i strid ved Nevel i 1944.[2]