Thomas Ebbesen | |||
---|---|---|---|
Født | Thomas Wren Ebbesen 30. jan. 1954 (70 år) Oslo | ||
Beskjeftigelse | Fysiker, universitetslærer, kjemiker, forsker | ||
Utdannet ved | Oberlin College Université Pierre-et-Marie-Curie | ||
Nasjonalitet | Norge Frankrike (2019–) (årsak: naturalisering)[1][2] | ||
Medlem av | Det franske vitenskapsakademiet Norges Tekniske Vitenskapsakademi Det Norske Videnskaps-Akademi Koninklijke Vlaamse Academie van België voor Wetenschappen en Kunsten Institut universitaire de France | ||
Utmerkelser | Kavliprisen i nanovitenskap (2014) (tilknytning: Université de Strasbourg, sammen med: Stefan Hell, John Pendry) Médaille d'or du CNRS (2019) (neste: Françoise Combes, forrige: Barbara Cassin)[3][4] Clarivate Citation Laureates (2010) (arbeidsområde: fysikk)[5] EPS Europhysics Prize (2001)[6] | ||
Thomas W. Ebbesen (født 30. januar 1954 i Oslo)[7] er en norsk-fransk professor i fysikalsk kjemi ved Université de Strasbourg i Frankrike. Han er kjent for sin forskning innen nanovitenskap. Han mottok Kavli-prisen i nanovitenskap sammen med Stefan Hell og Sir John Pendry i 2014. Ebbesen er leder for University of Strasbourg Institute for Advanced Study og International Center for Frontier Research in Chemistry.[8][9]
Ebbesen vokste opp i Frankrike og dro etter fullført gymnas til USA, der han studerte kjemi og biologi ved Oberlin College i Oberlin i Ohio. Han fortsatte studiene ved Université Pierre-et-Marie-Curie i Paris, der han tok doktorgraden i fysisk kjemi. Etter dette arbeidet han ved Notre Dame Radiation Laboratory i USA. Han flyttet så til Japan. Han arbeidet for NEC fra 1988, først ved Fundamental Research Laboratories i Tsukuba, der han ble forskningssjef og senere ved NEC Research Institute i Princeton.[10] I 1999 ble Ebbesen professor ved universitetet i Strasbourg.
Da han startet ved NEC Fundamental Research Laboratories i Japan, skiftet forskningen først til nye karbonmaterialer som fullerener (C60), grafen og karbon nanorør. Etter å ha oppdaget hvordan en kan masseprodusere karbonnanorør,[11] målte han og hans kolleger mange av deres unike egenskaper, som for eksempel deres mekaniske- [12] og fuktighetsegenskaper.[13] For sitt banebrytende og omfattende bidrag innen karbonnanorør delte han 2001 Agilent Europhysics Prize med Sumio Iijima, Cees Dekker og Paul McEuen. Mens han jobbet i NEC, oppdaget Ebbesen et stort nytt optisk fenomen. I motsetning til den da aksepterte teorien, fant han at det var mulig å overføre lys ekstremt effektivt gjennom subbølgelengder små hull i metallfilmer under visse forhold[14][15]. Fenomenet, kjent som ekstraordinær optisk overføring, involverer overflateplasmoner. Det har reist grunnleggende spørsmål og finner applikasjoner på mange forskjellige områder, fra kjemi til optoelektronikk. Ebbesen har mottatt flere priser for oppdagelsen av den ekstraordinære optiske overføringen, for eksempel France Telecom-prisen 2005 fra Det franske vitenskapsakademi, Quantum Electronics and Optics Prize 2009 fra European Physical Society og 2014 Kavli-prisen i nanovitenskap.
I 1999 kom Thomas Ebbesen til ISIS[16], grunnlagt av Jean-Marie Lehn, ved Universitetet i Strasbourg, som han ledet fra 2004 til 2012. Siden 2005 har han utviklet et nytt forskningsområde ved grensesnittet mellom kvanteelektrodynamikk og fysikalsk kjemi. Hans gruppe demonstrerte for første gang at materialegenskaper ved en slik kjemisk reaktivitet kunne modifiseres ved å koble molekylene til de elektromagnetiske svingningene i et optisk hulrom. For dette arbeidet ble han tildelt Grand Prix 2018 av stiftelsen Maison de la Chimie[17].
Han er medlem av Institut Universitaire de France, Det norske vitenskapsakademi, Det franske vitenskapsakademi og Det kongelige flamske akademi i Belgia for vitenskap og kunst. I 2019 ble han tildelt CNRS gullmedalje i Frankrike[18].
Han er gift med pianisten Masako Hayashi-Ebbesen. De har to døtre.
Ebbesen er innvalgt som medlem av Norges Tekniske Vitenskapsakademi[23], Det Norske Videnskaps-Akademi, Académie des sciences og Institut universitaire de France.[24] [25]