Thorbjørn Jaglands regjering

Thorbjørn Jaglands regjering
Norges regjering
Formet		25. oktober 1996
Oppløst		17. oktober 1997
Organisering
Monark		Harald V
Ant. ministere		22
Partier		Arbeiderpartiet
Forgjenger		Gro Harlem Brundtlands tredje regjering
Etterkommer		Kjell Magne Bondeviks første regjering

Thorbjørn Jaglands regjering var en ren Arbeiderparti-regjering. Den satt fra 25. oktober 1996 til 17. oktober 1997.

Utnevning og forhistorie

Stortingsvalget i 1993 ga grunnlag for at Gro Harlem Brundtland og Arbeiderpartiet kunne regjere videre. Selv om folkeavstemningen om EU-medlemskap høsten 1994 var et nederlag for regjeringen, som hadde anbefalt velgerne å stemme ja, fortsatte Brundtland å regjere.

Den 23. oktober 1996 skulle Stortinget holde spørretime, men stortingspresidenten ga Brundtland ordet til en kort redegjørelse. Brundtlands redegjørelse var kort:

Vi går nå mot et nytt stortingsvalg og inn mot en ny fireårig stortingsperiode. Jeg mener det vil være riktig at Regjeringens ledelse og sammensetning bør være avklart i god tid før valget. Jeg har på denne bakgrunn orientert Kongen om at jeg i statsråd på fredag [25. oktober] vil søke avskjed.

Brundtlands etterfølger var partiformann Thorbjørn Jagland, som også fikk oppdraget å danne regjering. Da Brundtland gikk av som statsminister 25. oktober ble Jagland utnevnt som statsminister.

Regjeringens medlemmer

	Navn	Parti	Fra	Til
Statsminister	Thorbjørn Jagland	Ap
Utenriksminister	Bjørn Tore Godal	Ap
Statsråd i	Navn	Parti	Fra	Til
Utenriksdepartementet (bistandssaker)	Kari Nordheim-Larsen	Ap
Finans- og tolldepartementet	Jens Stoltenberg	Ap
Planleggingssekretariatet	Terje Rød-Larsen	Ap		28. november 1996
	Bendik Rugaas	Ap	29. november 1996
Forsvarsdepartementet	Jørgen Kosmo	Ap
Fiskeridepartementet	Karl Eirik Schjøtt-Pedersen	Ap
Sosial- og helsedepartementet unntatt helsesaker	Hill-Marta Solberg	Ap
Sosial- og helsedepartementet helsesaker	Gudmund Hernes	Ap
Samferdselsdepartementet	Sissel Rønbeck	Ap
Kommunal- og arbeidsdepartementet	Kjell Opseth	Ap
Nærings- og energidepartementet	Grete Faremo	Ap		17. desember 1996
	Ranveig Frøiland	Ap	18. desember 1996	30. desember 1996
Nærings- og energidepartementet næringssaker	Grete Knudsen	Ap		30. desember 1996
Justis- og politidepartementet	Anne Holt	Ap		3. februar 1997 (permittert 10. januar)
	Jørgen Kosmo	Ap	10. januar 1997	3. februar 1997
	Gerd-Liv Valla	Ap	4. februar 1997
Administrasjonsdepartementet	Sylvia Brustad	Ap		14. november 1996
	Terje Rød-Larsen	Ap	15. november 1996	28. november 1996
	Bendik Rugaas	Ap	29. november 1996	30. desember 1996
Barne- og familiedepartementet	Sylvia Brustad	Ap
Landbruksdepartementet	Dag Terje Andersen	Ap
Miljøverndepartementet	Thorbjørn Berntsen	Ap
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet	Reidar Sandal	Ap
Kulturdepartementet	Turid Birkeland	Ap
Nærings- og handelsdepartementet	Grete Knudsen	Ap	1. januar 1997
Planleggings- og samordningsdepartementet	Bendik Rugaas	Ap	1. januar 1997
Olje- og energidepartementet	Ranveig Frøiland	Ap	1. januar 1997

Regjeringens arbeid

Regjeringen tiltrådte med elleve måneder til neste stortingsvalg. Jagland valgte imidlertid å gjøre endringer i regjeringens kurs. I tiltredelseserklæringen varslet han at regjeringens store prosjekt ville være et langtidsprogram med kallenavnet "Det Norske Hus - år 2000".

Drøyt en måned etter tiltredelsen måtte Terje Rød-Larsen gå av som planleggingsminister etter avsløringer om uegentligheter i forbindelse med fiskeriprosjektet Fideco på 1980-tallet. Som ny planleggingsminister utpekte Jagland Bendik Rugaas, som var nasjonalbibliotekar. Rød-Larsen var ment å spille en viktig rolle i arbeidet med Det norske hus, og hans avgang ble derfor et stort slag mot regjeringen.^[1]

I løpet av regjeringsperioden inntraff også Berge Furre-saken, som førte til at Grete Faremo måtte gå av som olje- og energiminister. Faremo var justisminister i Brundtlands regjering da Politiets overvåkingstjeneste (POT) hadde bedt tysk etterretningstjeneste om informasjon om blant annet Berge Furre. Furre satt da i Lund-kommisjonen, som skulle undersøke POTs overvåkingspraksis i etterkrigstiden. Faremos etterfølger ble Ranveig Frøiland, som senere måtte håndtere opptakten til gasskraftsaken.

Regjeringens avgang

I 1990 og 1993 hadde både Senterpartiet og Kristelig Folkeparti pekt på Arbeiderpartiet som regjeringsparti. Våren 1997 endret imidlertid begge partiene kurs, og gikk til valg på en sentrumsregjering sammen med Venstre. Ettersom Høyre og Fremskrittspartiet heller ikke ønsket en Ap-regjering, var det nå langt mer usikkert om Ap ville ha et grunnlag for å regjere videre hvis spørsmålet ble satt på spissen.

I august 1997 uttalte Jagland i et intervju med VG at hvis Arbeiderpartiet gikk tilbake, ville partiet ta konsekvensene av det. I VG 21. august 1997 ble dette konkretisert til et ultimatum, som ble kjent som 36,9. På dette tidspunktet lå partiet klart under valgresultatet fra 1993.

I stortingsvalget 1997 gikk Ap tilbake fra 36,9 til 35 prosent, og tapte to mandater (fra 67 til 65). Jagland holdt sitt løfte, og varslet allerede valgnatten at han ville trekke seg som statsminister. Den 17. oktober ble Kjell Magne Bondevik utnevnt som statsminister for sentrumsregjeringen.

Referanser

1. Jagland, Thorbjørn (2020). Du skal eie det selv. Cappelen Damm. s. 266–267. ISBN 978-82-02-41300-2. 

Kilder

• Thorbjørn Jaglands regjering regjeringen.no, besøkt 10. februar 2016

Autoritetsdata