Three Wise Girls | |||
---|---|---|---|
Generell informasjon | |||
Sjanger | Romantisk drama | ||
Utgivelsesår |
| ||
Prod.land | USA | ||
Lengde | 68 min[1] | ||
Språk | Engelsk | ||
Bak kamera | |||
Regi | William Beaudine | ||
Manusforfatter | |||
Basert på | Blonde Baby av Wilson Collison | ||
Sjeffotograf | Ted Tetzlaff | ||
Klipp | Jack Dennis | ||
Foran kamera | |||
Medvirkende | |||
Prod.selskap | Columbia Pictures | ||
Eksterne lenker | |||
IMDb |
Three Wise Girls er en amerikansk romantisk dramafilm fra 1932, regissert av William Beaudine og produsert av Columbia Pictures. I hovedrollene spiller Jean Harlow, Mae Clarke og Walter Byron. Filmen handler om tre kvinners jakt på en ektemann. Manus er skrevet av Agnes Christine Johnston og Robert Riskin, basert på romanen Blonde Baby (1931), skrevet av Wilson Collison.
Cassie Barnes (Jean Harlow) bestemmer seg for å forlate småbyen hun kommer fra og søke lykken i New York etter å ha hørt om venninnen Gladys Kanes (Mae Clarke) suksess der. Hun flytter inn sammen med maskinskriversken Dot (Marie Prevost), men sliter med å beholde en jobb særlig lenge grunnet uønsket oppmerksomhet fra menn. Da Cassie får sparken etter å ha avvist fremstøtene til sjefen, og han ikke vil gi henne lønnen hun har krav på, griper den velstående Jerry Dexter (Walter Byron) inn og hjelper henne. Gladys arbeider som modell i den fasjonable klesbutikken til Andre (Armand Kaliz) og sørger for at Cassie også får begynne som modell der.
Cassie får vite at Gladys er i et forhold med den gifte bankmannen Arthur Phelps (Jameson Thomas), som delvis forsørger henne. Gladys er forelsket i ham og klarer ikke å bryte ut av forholdet. Første gang Cassie blir introdusert for Arthur prøver han imidlertid å forføre henne, mens Gladys er i et annet rom, men Cassie forteller ikke venninnen om oppførselen hans. Cassie innleder et forhold til Jerry og de blir stadig mer forelsket. Han har imidlertid ikke fortalt henne at han fortsatt er gift, men ikke bor sammen med konen sin Ruth (Natalie Moorhead) lenger.
Jerry forteller etter hvert Ruth om Cassie og at han ønsker å skilles, men Ruth nekter ham skilsmisse. Hun oppsøker klesbutikken til Andre og får Cassie til å vise noen kjoler til henne, men forteller ikke hvem hun er. Da Jerry uventet dukker opp, omtaler Ruth han som sin ektemann. Cassie ønsker ikke å høre forklaringen til Jerry og avslutter forholdet. Hun vurderer å reise hjem igjen til småbyen, men Gladys skal reise bort noen dager og tilbyr henne å bo i leiligheten hennes mens hun tenker på saken. Jerry lykkes endelig å overbevise Ruth om å gi ham skilsmisse og får vite av Dot hvor Cassie er.
I mellomtiden har Arthur kommet inn i leiligheten til Gladys og prøver på nytt å forføre Cassie. Jerry misforstår situasjonen da han kommer og drar igjen. Gladys får ikke kontakt med Arthur da hun kommer hjem igjen og innser hvorfor da hun leser i avisen at han har gått tilbake til konen. Knust av kjærlighetssorg begår hun selvmord. Cassie bestemmer seg da for å reise hjem igjen. En dag blir hun oppsøkt på jobben av Jerry, som ønsker å gifte seg med henne etter at skilsmissen hans er fullført. I mellomtiden har Dot forlovet seg med sjåføren hans, Jimmy Callahan (Andy Devine).
Agnes Christine Johnston og Robert Riskin skrev manuset basert på romanen Blonde Baby (1931), skrevet av Wilson Collison. Motion Picture Producers and Distributors of America krevde at det måtte være tydelig i filmen at rollefiguren Jerry er separert fra konen Ruth før han innleder et forhold til Cassie. I romanen blir Jerry og Cassie tatt på fersken i sengen sammen, noe som fører til at Ruth søker om skilsmisse.[2] Rollen som Cassie var den første sympatiske rollefiguren Jean Harlow spilte.[3] Filmen var også den siste hun spilte inn for et annet filmselskap enn Metro-Goldwyn-Mayer.[4] Tittelen på filmen ble endret fra Blonde Baby til Three Wise Girls, for å ikke bli forvekslet med Harlows forrige film for Columbia Pictures, Platinum Blonde (1931).[3]
Andre Sennwald i The New York Times beskrev filmen som «en barnehagelærebok om de angivelige farene i en storby».[5] Variety lot seg ikke overbevise av Harlow som uskyldig pike og mente at Clarkes skuespillerferdigheter overskygget hennes. Anmelderen mente videre at Byron gjorde en god innsats, mens Prevost stevde litt med komedien og Thomas var på grensen til å overspille.[6]