Tidslinje for holocaust i Norge

Utdypende artikkel: Holocaust i Norge

Tidslinje for holocaust i Norge i forbindelse med andre verdenskrig, inkludert bakgrunn (hendelser i det nasjonalsosialistiske Tyskland og det okkuperte Polen) og etterspill.[1]

Tid Hendelse
24. februar 1920 Det tyske nazistpartiet NSDAP stiftet
1925-1927 NSDAPs leder Adolf Hitlers Mein Kampf kom ut
30. januar 1933 Adolf Hitler utnevnt til rikskansler i Tyskland
april 1933 De første antijødiske lover innført i Tyskland, jødiske forretninger ble boikottet[2]
17. mai 1933 Vidkun Quisling stiftet Nasjonal Samling (NS) i Norge
15. september 1935 Nürnberglovene innført i Tyskland
1938 Halldis Østbye ga ut Jødeproblemet og dets løsning
1938- Flyktninger fra Østerrike kom til Norge
30. september 1938 Münchenavtalen - Tyskland overtok Sudetenland
28. oktober 1938 Passløse jøder deportert fra Tyskland til Polen
9. november 1938 Krystallnatten - opptrapping av jødeforfølgelsene i Tyskland blant annet internering av flere titusen jødiske menn[2]
7. februar 1939 Quisling talte om «jødefaren».[3]
15. mars 1939 Tyskland angrep resten av Tsjekkoslovakia
1939- Jødiske flyktninger fra Tsjekkoslovakia til Norge
Mai 1939 Der Stürmer krevde utryddelse av jødene i Sovjetunionen[2]
1. september 1939 Tyskland invaderte Polen - andre verdenskrig begynte
12. oktober 1939 Den første deportasjonen av jøder fra Østerrike og Mähren til Polen[2]
9. april 1940 Operasjon Weserübung: tyske styrker invaderte Norge.
10. april 1940 Gestapo etterlyste Moritz Rabinowitz
24. april 1940 Hitler utnevnte Josef Terboven til Reichskommissar
April 1940 Auschwitz etablert på Himmlers ordre
10. mai 1940 Jøders radioapparat beslaglagt
4. desember 1940 Moritz Rabinowitz arrestert av Gestapo
Februar 1941 Wilhelm Wagner kom til Norge for å lede Gestapos kontor for jøder, frimurere og kirkespørsmål.[4]
1. mars 1941 Benjamin Bild arrestert på Kjeller
28. mars 1941 Quisling tok i tale i Frankfurt til orde for en felleseuropeisk regulering av jødeproblemet[5]
21. april 1941 Synagogen i Trondheim ramponert
22. mai 1941 Moritz Rabinowitz deportert
18. juni 1941 Jødiske menn i Tromsø internert i Sydspissen fangeleir utenfor Tromsø[6]
22. juni 1941 Operasjon Barbarossa - Tyskland invaderte Sovjetunionen

Massakrer på jøder i Litauen begynte samme dag.

23. juni 1941 Jøder ble nektet å praktisere som jurister[7]
23. juni 1941 Seksti jøder internert på Grini[trenger referanse]
9. september 1941 På vegne av biskopene protesterte Berggrav mot forbudet mot blandingsekteskap
2. oktober 1941 Kartlegging av jøders faste eiendom begynte.[7]
3. oktober 1941 Eugen Lewin-Dorsch døde i Mauthausen som den første jøde deportert fra Norge.[8][9]
1. november 1941 Konsentrasjonsleiren Belzec opprettet som den første tilintetgjørelsesleir i Aksjon Reinhardt
17. desember 1941 Abraham Filländer ble deportert til Sachsenhausen[10][11]
20. desember 1941 Departementet besilte 700 stempler med stor bokstad «J»[12]
26. desember 1941 Benjamin Bild døde i Gross-Rosen
20. januar 1942 Jøders pass stemplet med «J» (for «fulljøder»)
20. januar 1942 Wannsee-konferansen drøftet «die Endlösung»
22. januar 1942 Jøder definert som rase i norsk lov[trenger referanse]
Februar-mars 1942 1419 jøder i Norge kartlagt ved skjemautfylling[13]
27. februar 1942 Moritz Rabinowitz døde i Sachsenhausen
7. mars 1942 David Isaksen, Wulf Isaksen, David Wolfsohn og Abel Bernstein henrettet i Trøndelag
12. mars 1942 Quisling gjeninnførte jødeparagrafen
mars 1942 Jøder i Møre og Romsdal internert etter aksjon mot englandsfarten
mars 1942 Gasskamre tatt i bruk i Auschwitz-Birkenau
27. mars 1942 Deportasjon av jøder fra Frankrike begynte
2. april 1942 «Endlösung» første gang omtalt i The Times etter massakre på jøder i Mauthausen.[14]
mai 1942 Isak, Paul og Ruben Ullmann til Sachsenhausen (ingen overlevde)[15]
ca. 12. mai 1942 Helene Strand Johansen og Miriam Kristiansen (født i Russland) forsvant i Auschwitz som de første norske kvinnene.[16]
27. mai 1942 Abraham Filländer døde i Sachsenhausen

Arthur Rosenberg deportert fra Norge til Sachsenhausen, forsvant i oktober 1942

2. juni 1942 BBC meldt at 700.000 jøder var massakrert i Øst-Europa[17]
sommeren/høst 1942 Berg leir opprettet
17. august 1942 Legasjonen i Bern informerte London-regjeringen om jødeutryddelsene
21. august 1942 Ni jøder arrestert på Nærsnes
6. oktober 1942 Unntakstilstand i Trøndelag. Alle mannlige jøder over 15 år internert.
7. oktober 1942 Hirsch Komissar henrettet på Falstad[18]
7. oktober 1942 Halldis Neegaard Østbye foreslo for Quisling at jødene drepes «raskt og smertefritt»
12. oktober 1942 Gerhard Flesch beordret all eiendom tilhørende jøder i Trondheim beslaglagt[18]
13. oktober 1942 Göteborgs Handels- och Sjöfartstidning om «utrydningskrigen» mot jødene.[17]
22. oktober 1942 Politimannen Arne Hvam drept av grenselos i Østfold. Klappjakt på drapsmannen.[19]
24. oktober 1942 Lov tillegg til midlertidig forføyning av 6. oktober 1941 om anvendelse av sikringsforføyninger overfor personer som mistenkes for visse overtredelser (påskudd for arrestasjonene 26.).[18]
25. oktober 1942 Telegram kl 10:30 fra statspolitisjef Marthinsen til politimestre og lensmann om arrestasjon jødiske menn.[18]
26. oktober 1942 (fra tidlig morgen) Jødiske menn over 15 år internert, eiendom beslaglagt, meldeplikt for kvinnene. Lov om ekspropriasjon av jøders eiendom offentliggjort.[18]
26. oktober 1942 60 jødiske menn internert i Berg leir
27. oktober 1942 Rachel og Jakob Feldmann drept av grenseloser
7. november Quisling setter fri jødiske menn over 65 år[20]
november 1942 Jan Karski kom til London og rapporterte om forholdene i Belzec
10. november 1942 Norske kirkeledere med Ole Hallesby i spissen protesterte mot jødeforfølgelsene[13][21]
12. november 1942 Avtale mellom okkupasjonsmakten og Quisling at gull, sølv og armbåndsur tilhørende jøder skal disponeres av tyske myndigheter.[20]
13. november 1942 Mauritz Abrahamsen, Kalman Glick og Herman Schidorsky henrettet på Falstad.[9]
15. november 1942 Likvidasjonsstyret for inndratte jødiske formuer opprettet i Oslo, ledet av Egil Reichborn-Kjennerud.[20]
17. november 1942 Lov om meldeplikt for jøder kunngjort
19. november 1942 MS «Monte Rosa» seilte fra Oslo til Hamburg med 19 eller 20 jøder (ingen overlevde)[22]
24. november 1942, kl 20.00 Wilhelm Wagner ga Karl Marthinsen beskjed om deportasjonen 26. november. Møt hos Marthinsen der arrestasjoner og deportasjonen 26. nov ble planlagt[22]
25. november 1942 DS «Donau» rekvirert for deportering av jøder. Hellmuth Reinhard meldte til Eichmanns kontor i Berlin at en skipslast jøder var vei til Stettin.[22]
25. november 1942 25 jøder arrestert i Bergen, kvinner og barn i «blandingsekteskap» skilt fra, 10 jøder sendt til Oslo. Arrestasjoner i alle områder utenom Oslo og omland. Eichmanns assistent Günther gir beskjed om hvilke kategorier jøder som skulle unntas deportasjon og hva jødene fikk ha med seg.[23]
26. november 1942, kl 05.00 Arrestasjon av kvinner og barn begynte i Oslo og Aker med 300 mann (inkludert 100 fra beredskapstroppen, 60 fra kriminalpolitiet, 60 fra Hirden og 30 fra germanske SS Norge). 227 jøder transport fra Berg leir, personer i blandingsekteskap holdt igjen.[23]
26. november 1942, kl 14:55 532 jøder sendt med DS «Donau» til Stettin med tysk politi under ledelse av Klaus Grossmann som vakter om bord.[23]
26. november 1942 MS «Monte Rosa» til Aarhus med 26 jøder.[23]
30. november kl 11:00 «Donau» til Stettin ett døgn forsinket på grunn av dårlig vær.
1. desember 1942 kl 21:00 Jødene fra DS «Donau» ankom Auschwitz; 186 arbeidsføre menn skilt ut (ni av disse overlevde), de øvrige drept umiddelbart.[24]
1. desember 1942 London-regjeringen ble varslet om deportasjonen
9. desember 1942 26 jødiske menn fra MS «Monte Rosa» ankom Auschwitz (to overlevde)
10. desember 1942 Statspolitiet instruerer landets politikontorer om at gjenværende jøder arresteres og sendes til Oslo straks.[25]
desember 1942 NS-styret forsøkte å gjennomføre forbud mot blandingsekteskap.[26]
14. desember Jødisk kvinner i blandingsekteskap skal arresteres ifølge melding fra statspolitiet.[25]
17. desember Sveriges ambassadør i Berlin tilbyr statssekretær Ernst von Weizsäcker å ta i mot deporterte norsk jøder.[25]
30. desember 1942 Sveriges utenriksråd Gösta Engzell tilbyr Hagelin å sende gjenværende jøder til Sverige.[25]
20. januar 1943 Nordmenn i Sverige appellerte til britiske myndigheter om å redde norske jøder[trenger referanse]
2. februar Danske jøder ble beordret løslatt og sendt til Danmark.[27]
18. februar Jøder med svensk pass ble løslatt.[27]
25. februar 1943, kl 5:00 MS «Gotenland» seilte fra Filipstadkaia i Oslo med 158 jøder med kurs for Stettin.[27]
27. februar Toget med jødene fra «Gotenland» retning Auschwitz via Berlin.[27]
natt til 3. mars 1943 Fangene fra «Gotenland» ankom Auschwitz med tog fra Berlin; 130 kvinner, barn og arbeidsuføre menn ble drept umiddelbart, syv menn overlevde to år i fangenskap. Om bord i toget var også 1700 jøder fra Berlin som med det var tømt for jøder.[27]
15. april Utenriksdepartementet i Tyskland gir beskjed om at «halv- og kvartjøder» med utenlandsk statsborgerskap ikke skal deporteres fra Norge.[28]
April 1943 Ungarske myndigheter gir tillatelse til at ungarske jøder kan deporteres, i Norge ble 4 ungarere arrestert av disse blir 1 deportert fordi de andre er i blandingsekteskap.[28]
20. august 1943 Willy Schermann og Hermann Feldmann henrettet i Auschwitz.[19]
Oktober 1943 De fleste jødene i Danmark unnslipper deportasjon ved en stor redningsaksjon.
14. oktober 1943 Grete og Fredrich Doller arrestert
3. august 1944 Ludvig Paul Cohn deportert
10. august 1944 Grete og Fredrich Doller deportert til Stutthof[29]
August 1944 Lisa Segal ble frigitt, i tjeneste hos London-regjeringen[9]
2. oktober 1944 RSHA avviste svenske anmodninger om frigivelse av jøder i blandingsekteskap (59 menn og 5 kvinner) til Sverige av hensyn til sikkerhet og etterretning.[30]
27. januar 1945 Auschwitz befridd av sovjetiske styrker
8. februar 1945 Politisjef Karl Marthinsen likvidert av Oslogjengen
27. mars 1945 Isidor Rubinstein skutt og drept under transport,[31] Moritz Kahan rømte
8. april 1945 Michael Pintzow skutt og drept under marsj mellom Blankenburg og Magdeburg
Mars-april 1945 Nathan Fein ført bort fra Buchenwald og drept trolig 6. april
mars-april 1945 Bernhard Bodd døde etter evakuering fra Dora (kanskje skutt og drept 20. april)
11. april 1945 Buchenwald befridd
15. april Bergen-Belsen befridd
April 1945 Josef Berg og Leif Wolfberg reddet av de hvite bussene
22. april 1945 Sachsenhausen befridd av sovjetiske styrker
2. mai 1945 70 jødiske fanger i Berg og Grini løslatt til Sverige[9]
5. mai 1945 Amerikanske styrker inntok Mauthausen
30. mai 1945 Steinmann, Paltiel, brødrene Hirsch og Eitinger tilbake til Norge
august 1945 Karl Jacques Ajzenberg tilbake til Norge
oktober 1945 Quisling dømt for uaktsomt drap
27. oktober 1945 Kai Feinberg tilbake i Norge
1946 Ludvig Paul Cohn kom tilbake til Norge
juni 1946 Wilhelm Wagner dømt til døden (ikke fullbyrdet)
14. oktober 1947 Synagogen i Trondheim gjenåpnet[trenger referanse]
1947 Stian Bech jr. dømt til livsvarig fengsel (benådet 1954)
1. november 1948 Minnesmerke avduket på Helsfyr gravlund
1948 Knut Rød ble frifunnet
juni 1948 Sverre Riisnæs erklært sinnssyk
1949 Moritz Nachtstern ga ut beretningen «Falskmynter i blokk 19»
1951 Wilhelm Wagner benådet og utvist fra Norge
1976 Herman Sachnowitz ga ut beretningen Det angår også deg
6. mai 1986 Minnesmerke over Moritz Rabinowitz avduket i Haugesund, det første over et enkelt offer for holocaust i Norge[32]
23. juni 1997 Skarpnesutvalget leverte sin rapport
1999 Stortinget vedtok «historisk og moralsk oppgjør med behandlingen i Norge av den økonomiske likvidasjon av den jødiske minoritet»
23. august 2006 Holocaustsenteret åpnet
7. oktober 2006 Falstadsenteret ble åpnet
27. januar 2012 Beklagelse fra statsminister Stoltenberg på vegne av staten
1. mai 2015 Samuel Steinmann døde

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Kilder finnes i hovedartikkel eller lenkede artikler om ikke annet oppgitt.
  2. ^ a b c d Skjønsberg, Harald: Norsk politikk overfor jødiske flyktninger 1933-1940. Arbeiderhistorie, årbok utgitt av Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek, Oslo, 1987.
  3. ^ Abrahamsen, Samuel. Norway's Response to the Holocaust: A Historical Perspective. Holocaust Library (1991). ISBN 0-89604-117-4.
  4. ^ Bruland (2008) s. 39
  5. ^ Mendelsohn (1987) s.215.
  6. ^ Deportasjonen av de norske jødene Arkivert 2. april 2016 hos Wayback Machine., HL-senteret, Publisert 6. okt. 2011 - Sist endret 6. sep. 2013
  7. ^ a b Mendelsohn, Oscar: Jødenes historie i Norge gjennom 300 år. Bind 2. s. 48, Universitetsforlaget, 1987.
  8. ^ Happe, K., M. Mayer, M. Peers: Die Verfolgung und Ermordung der europäischen Juden durch das Nationalsozialistische Deutschland 1933-1945. Band 5. West- und Nordeuropa. 1940-Juni 1942. Oldenbourg Verlag, München, 2012.
  9. ^ a b c d Bruland, Bjarte: Øyenvitner. Lysaker: Dinamo forlag, 2012.
  10. ^ Ottosen, Kristian: I slik en natt - historien om deportasjonen av jøder fra Norge. Aschehoug, 1995, vedlegg.
  11. ^ Våre falne 1939-1945 bind 1, s.593.
  12. ^ Søbye (1998)
  13. ^ a b Søby, Espen: Kathe, alltid vært i Norge. Forlaget Oktober, 2003.
  14. ^ Harper (2015) s.111.
  15. ^ Ottosen, Kristian: I slik en natt - historien om deportasjonen av jøder fra Norge. Aschehoug, 1995, s.34.
  16. ^ Ottosen, Kristian: I slik en natt - historien om deportasjonen av jøder fra Norge. Aschehoug, 1995, s.35.
  17. ^ a b Hetland, Øystein (2012). Kva visste Nasjonal Samling om Holocaust?. Oslo: HL-senteret. ISBN 978-82-92988-42-8. 
  18. ^ a b c d e Bruland (2008) s. 43
  19. ^ a b Ulstein, Ragnar: Jødar på flukt. Samlaget, 1995.
  20. ^ a b c Bruland (2008) s. 44
  21. ^ Kvarme, Ole Chr.: Minnet om Holocaust, kronikk i Aftenposten, 24.1.2010.
  22. ^ a b c Bruland (2008) s. 45
  23. ^ a b c d Bruland (2008) s. 46
  24. ^ Ottosen, Kristian: I slik en natt - historien om deportasjonen av jøder fra Norge. Aschehoug, 1995.
  25. ^ a b c d Bruland (2008) s. 48
  26. ^ Mendelsohn, Oscar: Jødenes historie i Norge gjennom 300 år. Bind 2. s. 47, Universitetsforlaget, 1987.
  27. ^ a b c d e Bruland (2008) s. 49
  28. ^ a b Bruland (2008) s. 50
  29. ^ «Grete og Friedrich Doller - Arkivverket». www.arkivverket.no. Besøkt 6. desember 2015. 
  30. ^ Bruland (2008) s. 51
  31. ^ Våre falne (bind 3) s.734.
  32. ^ «RADINOWITZ-MINNESMERKE I HAUGESUND». NTB. 7. mai 1986. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata