Tore Gjelsvik | |||
---|---|---|---|
Født | 7. sep. 1916[1] Bodø[2] | ||
Død | 23. jan. 2006[1] (89 år) Bærum | ||
Beskjeftigelse | Motstandsmann, geolog, polarforsker | ||
Embete | Direktør ved Norsk Polarinstitutt | ||
Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Medlem av | Det Norske Videnskaps-Akademi | ||
Utmerkelser | St. Olavs Orden |
Tore Gjelsvik (1916–2006) var en norsk geolog, forsker og direktør for Norsk Polarinstitutt. Under andre verdenskrig spilte han en sentral rolle i den norske motstandsbevegelsen.
Gjelsvik var utdannet cand.real ved Universitetet i Oslo. Han ble dr.philos i 1953.
Under den tyske invasjonen av Norge i 1940 deltok han i kampene i Østfold. Gjelsvik var blant de første som organiserte motstandsgrupper i det okkuperte Norge. Han innehadde en sentral posisjon i Sivorg og hadde kontakter med Milorg og XU. I 1943 ble han medlem av Koordinasjonskomiteen (KK) og etterhvert leder for KKs sekretariat. Han var også sentral i utgivelsen av den illegale avisen Bulletinen.
Under den tyske opprullingen av motstandsorganisasjonene i 1944 arbeidet Gjelsvik med å sikre og gjenopprette kontaktnettverkene. Han spilte en viktig rolle i kampen mot Arbeidstjenesten, der han var pådriver for en mer aktiv innsats fra motstandsbevegelsen. Høsten 1944 var han en av bare fire gjenværende medlemmer av KK. Den 22. januar 1945 ble han skutt i skulderen av Statspolitiet da han flyktet fra sin dekkleilighet i Drammensveien 115 B. Han fikk samme natten legehjelp av lege Helland-Hansen i Sorgenfrigaten før han flyktet over grensen til Sverige.[3] Han var kort tid etter tilbake i Norge og deltok sammen med Alf Sanengen fra KK i Hjemmefrontens Ledelse. Etterhvert ledet han også HLs sekretariat.
Gjelsvik arbeidet som geologisk konsulent i perioden 1945–1952 og statsgeolog fra 1952 til 1959. I denne perioden hadde han også engasjement for FN. Han var direktør for Norsk Polarinstitutt fra 1960 til han gikk av med pensjon i 1983. Under hans ledelse ble norsk forskning i Antarktis og arbeidet innen Scientific Committee on Antarctic Research (SCAR) en viktig del av Polarinstituttets arbeid. Han var president i SCAR fra 1974 til 1978.
Gjelsvik hadde en sentral rolle i oppbyggingen av Norges Hjemmefrontmuseum og ledet museets råd fra 1964 til 1973. Han deltok aktivt i utviklingen av museet frem til Staten overtok driften i 1995.[4]
Tore Gjelsvik var medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi fra 1974.
Gjelsvikfjella i Antarktis er oppkalt etter Tore Gjelsvik.[5][6]
Gjelsvik ble også tildelt flere utenlandske ordener og utmerkelser, blant annet Det polske vitenskapsakademis Kopernikus-medalje (1983).