Tore Linné Eriksen
| Tore Linné Eriksen | |||
|---|---|---|---|
| Født | Tore Vitalis Linné Eriksen 2. mai 1945  (79 år)Kolbotn | ||
| Beskjeftigelse | Historiker og professor | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo Universitetet i Trondheim NTNU | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Brageprisen for lærebøker (1993) Sverre Steen-prisen (2023)[1] | ||
Tore Linné Eriksen (født 1945) er en norsk historiker, faglitterær forfatter og professor i utviklingsstudier ved Høgskolen i Oslo og Akershus.[2][3]
Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Eriksen er tidligere elev ved Oslo katedralskole i Oslo. Han var en av initiativtakerne til Operasjon Dagsverk i 1964. I 1965/1966 var han forlagsredaktør i PAX forlag, og i 1968 var han formann i Det Norske Studentersamfund og redaksjonssekretær i ukeavisa «Orientering». Han har grunnfag statsvitenskap og tok hovedfag i afrikansk historie ved Universitetet i Trondheim (cand.philol.). Han flyttet deretter til Lusaka i Zambia på utredningsoppdrag for SIDA. I 1977 kom han hjem og studerte sosiologi før han ble forsker ved Nordiska Afrikainstitutet i Uppsala. I 1979-1981 var han sjefredaktør for humaniora og samfunnsvitenskap i Universitetsforlaget. Fra 1981 ble han stipendiat ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI) og flyttet igjen til Lusaka og arbeidet som stipendiatforsker for NUPI/ UN Institute for Namibia. Fra 1987 arbeidet som forsker for NUPI før han i 1997 ble tilsatt ved Utviklingsstudiet, Høgskolen i Oslo (nå OsloMet-storbyuniversitet), der han var professor fra 2007.
Politisk engasjement
[rediger | rediger kilde]Eriksen meldte seg inn i Sosialistisk Venstrepartis forgjenger Sosialistisk Folkeparti i 1961, samme år partiet ble stiftet. Han har hatt en rekke tillitsverv i SV, Nei til EU, Attac, Handelskampanjen, Utviklingsfondet og Fellesrådet for Afrika, og har vært nestleder i det nasjonale Fagrådet for utviklingsstudier. I mai 2011 meldte han seg ut av SV i protest mot partiets støtte til NATOs bombing av Libya og dets manglende oppfølging av egne standpunkter i miljø- og utviklingspolitikken.[4]Er nå medlem av partiet Rødt. Fra 2012 til 2015 var han styreleder for SUNO-Norge, som ga støtte til en organisasjon i Bangladesh som driver et nettverk av musikkskoler for barn og unge. Han er bokredaktør i Gnist – Marxistisk tidsskrift[5] og bokanmelder i Klassekampen.
Bibliografi
[rediger | rediger kilde]- Det politiske universitet. En bok om studenter og makt (redaktør) (Oslo, Gyldendal, 1969)
- Hva er USA-imperialismen? Artikler om De forente staters innenriks- og utenrikspolitikk. (redaktør) (Oslo, Gyldendal, 1970)
- The political economy of Namibia (Uppsala, Nordiska Afrikainstitutet, 1989)
- Norway and the liberation of Southern Africa (Uppsala, Nordiska Afrikainstitutet, 2000)
- Nelson Mandela. Et liv i Kamp mot rasisme og undertrykking (Oslo, Omnipax, 2002)
- Det første folkemordet i det tjuende århundret. Namibia 1903-1908 (Oslo, Unipub, 2007)
- Globalhistorie 1750-1900. En sammenvevd og delt verden (Oslo, Cappelen Damm Akademisk, 2010)
- Utvikling. Innføring i utviklingsstudier (Oslo, Cappelen Damm Akademisk, 2013)
- Sør-Afrikas historie. Førkoloniale samfunn, apartheid og frigjøring (Kristiansand, Portal, 2016)
- Afrika. Fra de første mennesker til i dag (Cappelen Damm 2019) - ISBN 9788202566326
Priser
[rediger | rediger kilde]- 1986: The Conover-Porter Award, African Studies Association (USA) for The Political Economy of Namibia.
- 1993: Brageprisen for beste norske lærebok, «Norge og Verden, 1850- 1940»
- 2002: Kultur- og kirkedepartementets fagbokpris for barn og ungdom, for boka Nelson Mandela – Et liv i kamp mot rasisme og undertrykking.[6]
- 2008: Høgskolen i Oslos formidlingspris
- 2010: Historisk Tidsskrift-prisen fra Den norske historiske forening for artikkelen «Folkemord i et komparativt koloniperspektiv: et riss av en fagdebatt».
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ hifo.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ 75 års omtale i Aftenposten 2. mai 2020
- ^ Halle Jørn Hanssen: Forskeren og solidaritetsmennesket Tore Linné Eriksen fyller 75 år - Klassekampen 2. mai 2020
- ^ Klassekampen 21. mai 2011. Melder seg ut i protest.
- ^ «Gnist – Marxistisk tidsskrift » Om oss». marxisme.no. Besøkt 6. oktober 2018.
- ^ «Nelson Mandela - Et liv i Kamp mot rasisme og undertrykking». Fellesrådet for Afrika. Arkivert fra originalen 20. november 2006. Besøkt 23. september 2007.