Tot samyj Mjunkhgauzen
| Tot samyj Mjunkhgauzen | |||
|---|---|---|---|
| orig. Тот самый Мюнхгаузен | |||
Generell informasjon | |||
| Genre | Fantasyfilm, tragikomedie, dramafilm, tv-komedie | ||
| Utgivelsesår | 1979 | ||
| Nasjonalitet | Sovjetunionen | ||
| Lengde | 142 min. | ||
| Språk | Russisk | ||
Bak kamera | |||
| Regi | Mark Zakharov  | ||
| Manus | Grigorij Gorin | ||
| Inspirert av | Baron von Münchhausens vidunderlige historier og eventyr | ||
| Musikk | Aleksej Rybnikov | ||
| Foto | Vladimir Nakhabtsev | ||
Foran kamera | |||
| Medvirkende | Oleg Jankovskij, Jelena Koreneva, Inna Tsjurikova, Aleksandr Abdulov, Igor Kvasja, Leonid Bronevoj, Leonid Jarmolnik, Vladimir Dolinskij, Jurij Katin-Jartsev, Vsevolod Larionov, Semjon Farada, Igor Yasulovich, Ljubov Polisjtsjuk, Nina Palladina, Anatolij Skorjakin, Grigorij Gorin | ||
Annen informasjon | |||
| Farve/s.hv | Farger | ||
| Filmselskap | Mosfilm | ||
| Distributør(er) | Mosfilm | ||
| Premiere(r) | 1979 | ||
| TV-kanal | Sovjetunionens sentralfjernsyn | ||
Eksterne lenker | |||
| IMDb | |||
Tot samyj Mjunkhgauzen (originaltittel: Тот самый Мюнхгаузен) er en sovjetisk film fra 1979, regissert av Mark Zakharov.[1][2]
Handlingsreferat
[rediger | rediger kilde]Historien er lagt til Tyskland, i 1779. Baron Münchhausen blir av andre oppfattet som en løhnhals, som lever i hans egen fantasi-verden. Historiene hans har imidlertid en merkelig tendens til å bli virkelighet. En gruppe jegere ler av historien som baron Münchhausen forteller om at han jakter på et rådyr med et kirsebær-tre i stedet for vanlige gevir, men plutselig ser alle jegerne et edelt dyr med et kirsebær-tre i stedet for horn dukke opp fra skogen.
Münchhausen bor i et slott med en sjarmerende ung kvinne som heter Martha. De har lenge tenkt på å gifte seg, men det er en hindring: Baronen har allerede en kone fra før. I hans ungdom arrangerte foreldrene hans et ekteskap med Jacobine von Dunten, av rent praktiske årsaker. Jacobine bor alene med sin voksne sønn Theophilus, mens Münchhausen søker om skilsmisse. Bare hertugen kan gi tillatelse til dette, men Jacobine og hennes kjæreste Heinrich Ramkopf forsøker å hindre disse planene. Slektninger forsøker å erklære Münchhausen som sinnssyk, slik at de kan få råderett over eiendommen hans. Han prøver alle alternativer, men alle prestene han snakker med nekter å gjennomføre en vigselseremoni for de to kjærestene.
En lykkelig dag signerer hertugen, irritabel etter en krangel med hertuginnen, Münchhausens søknad om skilsmisse. Men når Münchhausen skal signere skilsmisse-papirene skriver han datoen 32. mai, for ifølge hans egne beregninger var det en feil i kalenderen og dette året skulle hatt en ekstra dag. Men ingen bryr seg om hans ideer eller astronomiske observasjoner, og alle ser på handlingene hans som en trass-handling mot offentlig orden og styre. Men retten, som føler seg fornærmet, nekter å godkjenne skilsmissen. Det kreves en forsakelse fra baronen: Han må erkjenne at alle historiene hans var fantasier og løgner, og skrive dette i skriftlig form - punkt for punkt. Venner, tjenere, Martha, og alle han kjenner overtaler baronen til å etterkomme dette kravet.
Marthas uttalelse blir dråpen. Hun stiller et ultimatum til baronen: han må velge mellom sine historier om møter med blant andre William Shakespeare og Isaac Newton - eller henne. Baronen gir opp, og signerer en selvforsakelse. Samme kveld ødelegger han alle manuskriptene sine, og forlater rommet med en pistol. Et skudd blir deretter hørt. Tre år går etter baron Münchhausens offisielt etablerte død. Fra å være en levende bråkmaker, forvandles Baron til en død kjendis. Jakobina publiserer en bok om hans historier, som får navnet Baronens eventyr
Men dette er ikke bare kompilerte minner om baronen, i stedet er mange av historiene pyntet på eller supplert med direkte oppspinn. En tidligere tjener for baronen, Thomas (en av de få som støttet baronen i tykt og tynt) går til Müllers blomster-butikk, og kjenner igjen sin tidligere herre i blomster-handleren. Det viser seg at selvmordet, og den påfølgende begravelsen, ble iscenesatt. Etter begravelsen overlot baronen alt han eide til de offisielle arvingene, og begynte som blomster-handler under navnet Müller. Dermed kunne han gifte seg med Martha, og bo sammen med henne.
Men hverdagslivet har forandret baronen i stor grad. Fra å være en jovial drømmer, har han blitt til en mutt og sparsommelig kyniker. Til slutt forlater Martha ham, fordi hun ikke takler en slik metamorfose av kjæresten hennes. Men ordføreren, som en gang var en nær venn av baronen, erklærer Müller som en bedrager og sender ham til fengsel. En rettssak blir nedsatt for å avgjøre Müllers identitet, og den ene etter den andre av hans tidligere bekjente, familie-medlemmer og nære venner nekter å akseptere denne mannen som baronen. Bare Martha, i siste øyeblikk, nekter å spille rollen som ble foreskrevet for henne, og på grunn av dette ender møtet med å bli plutselig avbrutt.
Skuespillere
[rediger | rediger kilde]- Oleg Yankovskiy som Baron von Münchhausen
- Inna Churikova som Jacobine von Münchhausen
- Yelena Koreneva som Martha
- Igor Kvasha som Burgomaster
- Aleksandr Abdulov som Heinrich Ramkopf
- Leonid Yarmolnik som Theophil von Münchhausen
- Yuriy Katin-Yartsev som Thomas
- Vladimir Dolinskiy som Pastor
- Leonid Bronevoy som Duke of Hanover
- Igor Yasulovich som en sekretær
- Semyon Farada som kommandør
- Vsevolod Larionov som en dommer
- Lyubov Polishchuk som Bertha.
Referanser
[rediger | rediger kilde]Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Tot samyj Mjunkhgauzen på Internet Movie Database
- (en) Tot samyj Mjunkhgauzen på The Movie Database – film