Trichodesma | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Trichodesma LeConte, 1861 | |||
Populærnavn | |||
stripeborebiller[1] dødningeur, veggesmeder, mit | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyr | ||
Rekke | Leddyr | ||
Klasse | Insekter | ||
Orden | Biller | ||
Overfamilie | Bore- og hettebiller | ||
Økologi | |||
Antall arter: | 15 | ||
Habitat: | terrestrisk, i død ved | ||
Utbredelse: | alle verdensdeler, mange knyttet til mennesker | ||
Inndelt i | |||
Trichodesma er en slekt av små, ofte vedborende biller. Mange borebillearter kan leve av tørt trevirke og kan gjøre stor skade på bygningstømmer, møbler og andre tregjenstander.
Små til middelsstore biller, avlange og litt flate. Som oftest brunlige på farge, kroppen ofte helt eller delvis dekket med skjell. De artene som borer i ved er gjerne sylindriske, og brystskjoldet (pronotum) er høyt hvelvet og dekker hodet som en hette – dette er et trekk man finner hos mange treborende biller, for eksempel hettebiller (Bostrichidae) og barkbiller (Scolytinae). Kroppen er kledt med nokså lange, oppstående hår. Hodet er vanligvis lite og noe nedoverbøyd, fasettøynene runde eller ovale, ikke oppdelt. Antennene varierer mye i form – de kan være lange og perlekjedeformede (tyvbiller), korte og tynne, eller mer eller mindre kølleformede. De består av 9-11 ledd. Brystskjoldet (pronotum) er vanligvis høyt hvelvet, ofte med tydelige knøler eller furer. Hos de fleste er det omtrent så bredt som dekkvingene, men av og til bare halvparten så bredt. Dekkvingene er oftest parallellsidige, men danner en oval til kulerund form hos tyvbiller (Ptininae). De er vanligvis matte, ofte med mønster dannet av skjell, av og til med rekker av grove punktgroper. Beina er forholdsvis lange og slanke, og kan foldes tett inntil kroppen.
Larvene er korte og trinne, gjerne mer eller mindre hårete.
De fleste av borebillene lever utendørs og borer i død ved. De har mikroorganismer som hjelper dem å fordøye veden. En del arter har tilpasset seg å angripe bygningstømmer og møbler, og "markhull" i treverk stammer oftest fra disse billene. De er i stand til å angripe ganske tørt og hardt treverk. Disse artene liker gjerne å ha det varmt og man finner ofte at skadene er konsentrert til varme steder, for eksempel langs varmtvannsrør. Hos noen arter kommuniserer billene ved å dunke hodet og forbrystet mot veggene i gangene de lever i. Dette gir en hørbar tikking og har gitt opphav til navn som dødningeur og veggesmeder.
Slekten forekommer i alle verdensdeler.