Tungetaledebatten var en litterær debatt om den modernistiske lyrikken i Norge. På 1950-tallet møtte den modernistiske lyrikken motstand, da mange forfattere begynte å skrive modernistiske dikt. Da reagerte de veletablerte forfatterne, blant dem riksmålsforkjemperne og tradisjonalistene Arnulf Øverland, André Bjerke og Markus Harvey. Øverland holdt et foredrag med tittelen «Tungetale fra Parnasset», der han angrep den modernistiske lyrikken. Øverland mente det bare var en strøm av abrakadabra, rabbel, snikksnakk og tungetale. Da André Bjerke skulle anmelde debutboka «Drøm om havet» til Erling Christie benyttet han anledningen til å ta et oppgjør med modernismen. Han sa at store lyrikere hadde evnen til å uttrykke et komplisert innhold i en enkel form, mens modernistene i stedet uttrykte enkle tanker i en komplisert form. Paal Brekke og Erling Christie forsvarte modernismen, og sa at heldigvis forandret diktningens form seg. Christie og Brekke kom seinere til å bli angrepet av nye modernister, Profil-modernistene.