Tysktime (orig: Deutschstunde) er gjennombruddsromanen til Siegfried Lenz. Boken kom ut i 1968, og den norske oversettelsen kom ut i 1969.
Boken handler om maleren Emil Noldes malerforbud under nasjonalsosialistene, om skyld og plikt på bakgrunn av konflikter i tiden med Adolf Hitler.
Siggi Jepsen (som forteller historien) er en innsatt ved et fengsel for kriminelle ungdommer, og han blir tvunget til å skrive et essay. I dette essayet beskriver Siggi ungdomstiden i Nazi-Tyskland hvor faren hans, en politimann, forsøker å gjøre sin plikt, selv når han får ordre om å frata sin tidligere barndomsvenn, den ekspresjonistiske maleren Max Nansen, sitt yrke. Denne ordren kom fordi nazistene forbød ekspresjonisme som «degenerert kunst» eller Entartete Kunst, og nazistene fornektet kunstnere som holdt på med denne typen kunst.
Etter slutten av andre verdenskrig blir Jepsen Senior internert for en kortere periode, og deretter reinstallert som politimann i den landlige delstaten Schleswig-Holstein. Men Siggi forsøker samtidig å redde malerier som han tror står i fare for å bli ødelagt. Når faren oppdager hva han holder på med, sørger han for at sønnen (Siggi) blir arrestert for kunst-tyveri. Når Siggi senere blir tvunget til å skrive dette essayet i løpet av sin periode i ungdomsfengslet i nærheten av Hamburg, kommer flere minner fra barndommen til overflaten.