Tåtten om Reidar (norrønt Hreiðars þáttr eller Hreiðars þáttr heimska Þorgrímssonar[1]) er en tått, en kort islendingesaga fra 1200-tallet. Historien foregår i Norge i tiden for Magnus den gode og Harald Hardrådes samkongedømme (1046–1047) og handler om den lett psykisk utviklingshemmet Reidar Torgrimsson som viser seg å være smartere enn ryktet vil ha det til. Historien har blitt beskrevet som «one of the finest medieval Icelandic short stories».[2]
Den storvokste, naive og stygt utseende Reidar har en askeladd-aktig oppvekst, men får følge sin bror Tord til Norge. Her oppsøker de kong Magnus, som får sympati for Reidar og tar ham opp i sitt følge. Etter å ha blitt mobbet av en gruppe menn fra Haralds hird, dreper Reidar en av dem. Han beholder kong Magnus' vennskap, men blir rådet til å vende hjem til Island. Her blir han en gammel mann, og vokser etterhvert i folks omdømme.
Tåtten er kjent fra håndskriftene Morkinskinna og Hulda-Hrokkinskinna, og er to ganger oversatt til nynorsk: i 1939 og 1980, henholdsvis med titlene Reidar den fåvise og Tåtten om Reidar.[3][4]