Tõnu Haljand | |||
---|---|---|---|
Født | 1. juli 1945[1] Tallinn[1] | ||
Død | 28. aug. 1997[1] (52 år) Ähijärve[1][2] | ||
Beskjeftigelse | Kombinertløper, langrennsløper, skihopper, trener | ||
Nasjonalitet | Sovjetunionen[3] Estland | ||
Gravlagt | Elva kalmistu | ||
Sport | Skihopping langrenn kombinert | ||
Høyde | 167 centimeter |
Tõnu Haljand (født 1. juli 1945 i Tallinn, død 28. august 1997 i Ähijärve) var en estisk skiløper. Han ble sovjetisk mester i kombinert i 1973, og tok også medalje i 1966 (bronse), 1970 (sølv) og 1975 (bronse). Som representant for Sovjetunionen ble han nummer 12 i kombinert i OL i Grenoble i 1968 og VM i Štrbské Pleso i 1970. Haljand ble fem ganger estisk mester i kombinert og to ganger i spesielt hopp, henholdsvis i 1965, 1966, 1968, 1969 og 1972, og 1966 og 1973. I 1965 vant han det da 56 km lange turlangrennet Tartu Maraton.
Haljand er en av bare fem estlendere som har deltatt i vinter-OL i årene da Estland var en del av Sovjetunionen, mellom 1944 og 1991. De andre er Uno Kajak (1956, kombinert), Ants Antson (1964 og 1968, skøyter), Fjodor Koltšin (1980, kombinert) og Allar Levandi (1988, kombinert).